Valborgsmesseaften

I går kveld var det Valborgsmesseaften. Hva det er vet jeg egentlig bare fordi jeg har lest Madicken av Astrid Lindgren (forøvrig en av mine absolutte favorittforfattere) og der er det en levende skildring av feiringen rundt bålet i vårkvelden. Historien involverer også en hendelse med et par nye sko og litt drama rundt det som heldigvis tross alt ender godt. Puh!

Det var helt borte for meg hvilken kveld det var i går, men jeg husket det nå da jeg våknet og jeg kan ikke tenke meg muligheten av en vakrere Valborgsmessaften enn i går. Dagen er egentlig minnedag for en angelsaksisk, kristen helgen, Walpurga, men minnedagen hennes knyttes til hedenske riter om fruktbarhet og vår og i tillegg heksesabbat! Så det er en dramatisk natt.

Heidi og jeg så ingen hekser på turen vår (jeg gjorde i alle fall ikke det), men dramatisk vil jeg si at det var, for det er ikke så mange ting som røsker i hjerterota på samme måte som en vårkveld der sola er i ferd med å gå ned og alt virker gjennomsiktig - lyset, det spede løvet på trærne og et stakkars menneskehjerte. Fuglene synger og synger så det nesten ikke er ørens lyd, alle bekker og elver er breddfulle og kaster seg utfor knauser, river i små og store steiner, røtter og jord. Jeg blir vemodig til sinns, glad og lei meg på en gang og ute av stand til, uten ønske om, å verge meg mot det.

Og i dag har det blitt 1. mai. Røttene mine, i alle fall på farssiden, tilsier at man i det minste heiser flagget denne dagen, så nå (klokka har blitt 8:14) har jeg vært ute og heist flagget. Fra vinduet ser jeg at naboen også har heist sitt, så markeringen av arbeidernes kampdag har forgreninger til villastrøket også! Gratulerer med dagen!

- Helga Marie -