Houdinis hund

Kjæresten viste meg denne herlige kortfilmen av Sara Johansen her om kvelden. Den er absolutt verdt å se:



- Helga Marie -

En ny forelskelse

Neida, det er ingen fare, Kjæresten! Du er alltid nummer 1. Men via Bror har jeg oppdaget en ny blogg som er så utrolig, fantastisk, festlig velskrevet og morsom at jeg MÅ fortelle om det. Besøk Fredrik Backmans blogg umiddelbart, les og nyt!

- Helga Marie -

I just love your books!

Lørdag kveld var jeg på Litteraturhuset for å høre Nadine Gordimer samtale med Jakob Lothe om Sør-Afrika, om kampen mot apartheid, om tiden etter 1994 og selvsagt mest av alt om forfatterskapet hennes.

Det var en opplevelse! Jeg har lest langt mindre av Gordimer enn jeg skulle ønske, men det er jo heldigvis ikke forsent å gjøre noe med det, så nå har jeg fått en enda lengere liste over bøker jeg skal lese. Uansett har jeg likt svært godt det jeg har lest, og allerede på videregående gjorde hun et sterkt inntrykk da vi leste "The Moment Before the Gun Went Off" i engelsken i tredjeklasse.

Jeg satt på andre rad og strakte hals for å se forbi giraffen foran meg og nøt (nesten) hvert sekund. Jakob Lothe er nemlig ingen god intervjuer, hvor dyktig han enn er som foreleser og forsker. Han var grundig forberedt, men klarte ikke å frigjøre seg fra notatene sine, eller fra hangen til lange innledninger, så istedet for at det meste av tiden ble viet Gordimer ble det lange passasjer der Lothe leste opp fra notatene sine for så omsider å komme til et spørsmål som han kunne stilt mye før. Og han var ikke god på oppfølgingsspørsmål. En sånn type samtale er en kunst som Gordimer behersker, men ikke intervjueren. Likevel ble det bra, takket være henne vi alle hadde kommet for å høre på.

Etter at samtalen var over var det tid for signering av bøker og jeg kjente det rykke i meg, for det hadde jo vært så fantastisk å få si "hei" til den vevre damen som sa så mye klokt og som jeg gjerne kunne lyttet til i flere timer. Men klok av skade tok jeg med meg inntrykkene mine og ruslet ut i byen igjen.

Hvorfor klok av skade, lurer du kanskje på? Jo, det har seg nemlig slik at jeg alltid har følt meg litt flau over å be om autografer, så det er ikke noe jeg har drevet mye med. Og jeg har ikke gode erfaringer med det de gangene jeg faktisk har spurt. Det har igrunnen alltid bekreftet det jeg egentlig vet - at det er flaut å be noen om å skrive navnet sitt på en papirlapp for å ta vare på det etterpå, uansett hvor kjent personen er. Her kommer et utvalg av mine triste møter med kjendiser jeg har hatt autografen til:

1. 1984 eller 1985: Kfuk-speiderne på Gjøvik har jubileumsmarsj fra Jaren på Hadeland til Raufoss på Toten (tror jeg). En del av programmet er at Kirsten Langbo skal ha barnetime for oss utenfor huset sitt, noe jeg gleder meg voldsomt til fordi jeg har et nært og intenst forhold til spesielt Barna på Mikkelsplassen. De som vil får autograf etterpå viser det seg, men jeg mangler både penn og papir og får ingen autograf av Kirsten Langbo som blir irritert og går inn og smeller døren igjen etter seg. En av mine barndomshelter får en stygg ripe i lakken.
2. 1987 (eller noe sånt): Anne-Cath Vestly har barnetime for barn i Øyer i gymsalen på Solvang barneskole. Etterpå deler hun ut autografer ferdigskrevet på en skriveblokk. Som ansvarlig storesøster har jeg påtatt meg å få med autografer til yngre søster og bror. Når jeg ber Vestly om hele tre ark med navnet hennes på "til søstera og broren min" påstår hun at "det sier alle", men tross alt får jeg autografene. Vestly har imidlertid fått en stygg ripe i lakken. Hun var ikke den søte og hyggelige dama jeg hadde sett på tv og hørt i radio likevel.
3. 1988 (eller noe sånt): Bjørn Eidsvåg har konsert i Øyer kirke og skriver autografer i sakristiet etterpå. Igjen har jeg påtatt meg å skaffe autografer til to yngre søsken, og Eidsvåg lurer på om jeg har tenkt å selge autografene hans utenfor kirka etterpå. Jeg blir flau og synes at Eidsvåg er en dust.
4. Lang pause til januar 2000. Isabel Allende er i London og skal intervjues av en journalist i en av de store salene på National Theatre. Dette er egentlig på slutten av min Allende-periode. Jeg har slukt bøkene hennes i flere år, men den siste, som danner utgangspunkt for turneen hun nå er på, syns jeg var dårlig. Jeg lar meg likevel fascinere voldsomt av dette fyrverkeriet av en bitteliten dame, og etterpå står jeg leeeeeenge i kø for å få boken min signert. Hele tiden mens jeg står i køen prøver jeg å tenke ut noe virkelig klokt å si om hvor stor pris jeg har satt på bøkene hennes. Noe jeg kan rekke å si på de sekundene jeg har til rådighet før min tid er omme. Det eneste jeg klarer å hoste frem er "I just love your books!" Allende takker høflig. Hun er helt klart den hyggeligste kjendisen jeg har møtt til da, og jeg får til og med bilde av henne og meg sammen. Jeg er likevel nokså flau over at jeg ikke klarte å få trykket utav meg noe smartere når jeg hadde sjansen.

I 2011 har jeg endelig skjønt at å få boken sin signert av forfatteren ikke danner grunnlag for en interessant samtale om livet og litteraturen, og jeg ønsker heller ikke å få inntrykket mitt av Nadine Gordimer ødelagt av noe som helst (som om det ville skjedd...) så jeg kikker meg bak en siste gang på den vesle 87 år gamle damen som skal sitte der og signere bøker for en laaaaaaaaaang kø av mennesker, og så spaserer jeg ut i en kjølig maikveld, full av inntrykk og en varm glede over å ha vært så heldig å få se og høre et så interessant menneske i en times tid.

Og bare så det er sagt, Nadine: "I just love your books!"

- Helga Marie -

Dagen derpå

Ja, nå er det slutt på nasjonaldagsfeiringen for i år. I stua henger flagget fortsatt til tørk etter at jeg berget det inn fra nok en regnskur rett før klokka 21 i går kveld.

Kjæresten og jeg bor i et respektabelt villastrøk der omtrent annethvert hus har flaggstang, og både vi og naboen over gata setter vår ære i å heise og fire flagget presis. I går vant naboen på morgenen med Kjæresten rett bak, men jeg fikk ikke med meg finalen fordi jeg hadde øynene fulle av regn mens jeg fulgte med for å fange flagget før det tok bakken. Et flagg som har sopt bakken må nemlig brennes, det sa de på speider'n da jeg var sju år, og det er en regel jeg tror fullt og fast på enda. Jeg er stadig nervøs for at flaggpolitiet skal komme og ta meg på et eller annet. Feil knute i festet, for eksempel. Forøvrig har jeg mye å gå på når det gjelder både heise- og fireteknikk. Jeg skulle nok hatt en runde hos Garden for å perfeksjonere meg.

Men nok om det. Gårsdagen ble altså veldig bra. Kanskje er det en sammenheng mellom frustrasjonen over bunadskjortestrykingen kvelden før og gleden over å pynte seg neste morgen? I alle fall var Kjæresten og jeg iført vårt staseligste festantrekk i god tid til å spasere til byen for å se barnetoget. I byen var det masse folk, selvsagt. Stor stemning og vakkert vårvær. Da barnetoget var over burde vi selvsagt hørt tale og sunget nasjonalsang på Stortorvet, men istedet trodde vi naivt at alle andre gjorde det slik at vi kunne fyke avgårde til Søndre Park for å kapre et bord i solskinnet. Det var bare det at omtrent en fjerdedel av byen hadde samme tanke som vi. Likevel fikk vi, ved hjelp av flaks og freidighet, presset oss ned ved et bord og rakk å spise oss litt for mette på kyllingsandwich før vi måtte labbe hjemover i tide til neste post på programmet.

For ære være de som inviterer hjem folk hjem til seg på 17. mai-feiring, så man kan hygge seg med gode venner og god mat! Herlig. Dette var dagens virkelige høydepunkt. Alle hadde med seg litt hver, og det ble mye deilig mat samlet på et sted! Kjæresten og jeg hadde laget spansk omelett, tortilla, som er uhyre enkelt og inmari godt. Det tar litt tid å lage, men det er ikke vanskelig. Jeg har lært å lage det av en spanjol, så jeg vet at jeg gjør det riktig og her er triksene:

Tortilla (spansk omelett med poteter og løk)

Poteter:
Her er det størrelsen som bestemmer, selvsagt. Er de store holder det kanskje med 10, er det små eller mellomstore mandelpoteter som de vi tilfeldigvis hadde ble det nesten 20. Det skal være mye potet! Og den skal skjæres i tynne, tynne skiver. Personlig foretrekker jeg å bruke ostehøvel, men min spanske læremester syntes dette var i skumleste laget. Man må helt klart passe fingertuppene litt, men skivene blir perfekte!

Løk:
En stor løk holder. Denne skal hakkes ganske fint.

Poteter og løk blandes og passe med salt strøs over og blandes godt inn. Her gjelder det å bruke hendene slik at saltet fordeler seg best mulig. Det kan være fint å gjøre dette i et stort dørslag f.eks., for det trekker en del vann ut av potetene når saltet blandes inn.

Poteter og løk stekes i olje til potetene er møre. De skal ikke få særlig farge, så her må man passe på. Dette er den kjedeligste delen av jobben. Stekepanna skal være ganske full. Så full at det av og til detter ut en potetbit.

Mens potetene blir møre må man vispe sammen eggene. Til en sånn porsjon som dette bruker jeg tre egg. Vispe, vispe, vispe, vispe og så helle potetene over i eggeblandingen og røre godt rundt så egget får fordelt seg rundt potetene før du har det tilbake i stekepanna. Det kan være lurt med en ekstra dæsj olje før dette skjer.

Så må omeletten steken en stund før det er på tide å snu den for å steke den andre siden til alt er gjennomstekt. Snuoperasjonen foregår ved å bruke en tallerken (eller tilsvarende) som er stor nok til å dekke stekepanna, hvelve omeletten over på tallerkenen og deretter forsiktig få lurt den ned i panna igjen (gjerne litt mer olje) for å steke ferdig. Dette har gått bra til nå, men det har også hendt at det henger litt igjen i stekepanna. I såfall er det bare å holde hodet kaldt, skrape alt sammen ut av panna og ned på omeletten, lappe så godt man kan og snu den sist stekte siden opp når den skal serveres. Det pleier å gå veldig fint.

Ferdig stekt ser den gyllenbrun og deilig ut, og den smaker inmari godt! Jeg lover! Omeletten er god med salat og brød til og kan spises varm eller kald, alt etter ønske og behov.

Enjoy!

Dette var en "liten" digresjon, men vi fikk så mye skryt for den i går at jeg ble inspirert til å dele oppskriften her.

I dag var det tid for jobb igjen, og ute høljeregner det. Mai er jammen en mangfolding måned.

- Helga Marie -

Du vet du er hekta på mummikrus når...

...du stikker innom den lokale Tilbords-butikken for å spørre når årets sommermummikrus er i handelen...

Det begynte så uskyldig for omtrent 11 år siden. Jeg jobbet på den norske sjømannskirken i London og naboen var (er) den finske sjømannskirken. Et par uker før oss hadde de sin julebasar, og vi troppet opp for å kjøpe finnebiff og konfekt fra Fazer.

Ved et av de første bordene ble jeg stående og gni meg i øynene. De solgte krus med mummimotiv på! Det hadde jeg aldri sett før, men mummifan har jeg vært så lenge jeg kan huske, så det ble vanskelig å velge blant alle de nydelige krusene. Jeg tror ikke de var så ekstremt dyre, egentlig, men jeg hadde en såkalt ettåringsstilling og lønna mi var ikke så mye å skryte av. To krus var derfor alt jeg bevilget meg. I ettertid husker jeg at jeg sto og holdt lenge i et fest-aktig krus som jeg senere har skjønt måtte være Millenniumskruset, men jeg endte med å kjøpe et rosa og et blått krus.

Etter hvert dukket krusene også opp i norske butikker (mulig at de hadde vært der hele tiden, bare at jeg ikke hadde sett dem). Av og til fikk jeg noen i gave, og som blodgiver fikk jeg også et mummikrus dann og vann. Noen ganger kjøpte jeg også krus og gav bort i gave, men jeg tenkte aldri på å samle på mummikrus som sådan.

Her må jeg skyte inn at jeg har en slags (trolig ganske dobbeltmoralsk) aversjon mot å samle for samlingens skyld. Jeg har endelig nok ting å fylle skuffer og skap med, og når ymse produsenter lager spesialutgaver av en vare for at samlerne skal kjøpe enda mer til samlingen sin er det virkelig å nøre oppunder forbrukersamfunnet. Da antallet mummikrus passerte 12 syntes jeg på sett å vis at det begynte å bli nok. De tok plass i skapet, og selv om jeg hele tiden har brukt dem hadde jeg ikke akkurat tenkt at jeg først og fremst skulle servere te og kaffe fra mummikrus liksom. Men - det kommer selvsagt et men her... De er jo så fine. Så når Arabia begynner med et årlig vinter- og sommerkrus er det plutselig fryktelig vanskelig å stå imot kjøpepresset.

Jeg klarte det lenge, men så ble fristelsen for stor. Et par fødselsdagsgaver og jeg var solgt. Så nå har jeg ervervet samtlige vinter- og sommerkrus så langt, og gleder meg altså voldsomt til såpebobleblåsende lille My kommer i april. Her er hun (lånt fra Muminboden):

Kul, hva? Ellers kan jeg tipse om at på nettauksjonsstedet Tradera selges gamle, fine mummikrus fra tidlig 90-tall og fremover og folk er faktisk villige til å betale flere hundre kroner for dem! Men jeg skal ikke si noe - snart sitter jeg der sikkert selv. Hjelp!

Helt til slutt et sitat fra lille My (som er min absolutte favorittkarakter i mummifortellingene):

Lilla Mys blanka ögon for från den ene till den andra, hon var enormt road og såg ut som om hon när som helst kunde säga nånting oläpligt. (Fra Pappaen og havet)

- Helga Marie -

Hurra - en ny bokliste å kose seg med!

Det har gått fryktelig trått med bloggingen i det siste. Ikke at jeg ikke diller på nettet, men inspirasjonen til å skrive har vært nokså laber. Heldigvis fant jeg en morsom liste på bloggen til Hanne som jeg også fikk lyst til å leke med:

Have you read more than 6 of these books? The BBC believes most people will have read only 6 of the 100 books listed here. Instructions: Copy this into your notes. Bold those books you’ve read in their entirety, italicise the ones you started but didn’t finish or read an excerpt. Tag other book nerds.

1 Pride and Prejudice – Jane Austen

2 The Lord of the Rings -JRR Tolkien

3 Jane Eyre – Charlotte Bronte

4 Harry Potter series – JK Rowling

5 To Kill a Mockingbird – Harper Lee

6 The Bible

7 Wuthering Heights – Emily Bronte

8 Nineteen Eighty Four – George Orwell

9 His Dark Materials – Philip Pullman

10 Great Expectations – Charles Dickens

11 Little Women – Louisa M Alcott

12 Tess of the D’Urbervilles – Thomas Hardy

13 Catch 22 – Joseph Heller

14 Complete Works of Shakespeare

15 Rebecca – Daphne Du Maurier

16 The Hobbit – JRR Tolkien

17 Birdsong – Sebastian Faulk

18 Catcher in the Rye – JD Salinger

19 The Time Traveler’s Wife – Audrey Niffenegger

20 Middlemarch – George Eliot

21 Gone With The Wind – Margaret Mitchell

22 The Great Gatsby – F Scott Fitzgerald

24 War and Peace – Leo Tolstoy

25 The Hitch Hiker’s Guide to the Galaxy – Douglas Adams

27 Crime and Punishment – Fyodor Dostoyevsky

28 Grapes of Wrath – John Steinbeck

29 Alice in Wonderland – Lewis Carroll

30 The Wind in the Willows – Kenneth Grahame

31 Anna Karenina – Leo Tolstoy

32 David Copperfield – Charles Dickens

33 Chronicles of Narnia – CS Lewis

34 Emma -Jane Austen

35 Persuasion – Jane Austen

36 Uncle Tom’s Cabin – Harriet Beecher Stowe

37 The Kite Runner – Khaled Hosseini

38 Captain Corelli’s Mandolin – Louis De Bernieres

39 Memoirs of a Geisha – Arthur Golden

40 Winnie the Pooh – A.A. Milne

41 Animal Farm – George Orwell

42 The Da Vinci Code – Dan Brown

43 One Hundred Years of Solitude – Gabriel Garcia Marquez

44 A Prayer for Owen Meaney – John Irving

45 The Woman in White – Wilkie Collins

46 Anne of Green Gables – LM Montgomery

47 Far From The Madding Crowd – Thomas Hardy

48 The Handmaid’s Tale – Margaret Atwood

49 Lord of the Flies – William Golding

50 Atonement – Ian McEwan

51 Life of Pi – Yann Martel

52 Dune – Frank Herbert

53 Cold Comfort Farm – Stella Gibbons

54 Sense and Sensibility – Jane Austen

55 A Suitable Boy – Vikram Seth

56 The Shadow of the Wind – Carlos Ruiz Zafon

57 A Tale Of Two Cities – Charles Dickens

58 Brave New World – Aldous Huxley

59 The Curious Incident of the Dog in the Night-time – Mark Haddon

60 Love In The Time Of Cholera – Gabriel Garcia Marquez

61 Of Mice and Men – John Steinbeck

62 Lolita – Vladimir Nabokov

63 The Secret History – Donna Tartt

64 The Lovely Bones – Alice Sebold

65 Count of Monte Cristo – Alexandre Dumas

66 On The Road – Jack Kerouac

67 Jude the Obscure – Thomas Hardy

68 Bridget Jones’s Diary – Helen Fielding

69 Midnight’s Children – Salman Rushdie

70 Moby Dick – Herman Melville

71 Oliver Twist – Charles Dickens

72 Dracula – Bram Stoker

73 The Secret Garden – Frances Hodgson Burnett

74 Notes From A Small Island – Bill Bryson

75 Ulysses – James Joyce

76 The Inferno – Dante

77 Swallows and Amazons – Arthur Ransome

78 Germinal – Emile Zola

79 Vanity Fair – William Makepeace Thackeray

80 Possession – AS Byatt

81 A Christmas Carol – Charles Dickens

82 Cloud Atlas – David Mitchell

83 The Color Purple – Alice Walker

84 The Remains of the Day – Kazuo Ishiguro

85 Madame Bovary – Gustave Flaubert

86 A Fine Balance – Rohinton Mistry

87 Charlotte’s Web – E.B. White

88 The Five People You Meet In Heaven – Mitch Albom

89 Adventures of Sherlock Holmes – Sir Arthur Conan Doyle

90 The Faraway Tree Collection – Enid Blyton

91 Heart of Darkness – Joseph Conrad

92 The Little Prince – Antoine De Saint-Exupery

93 The Wasp Factory – Iain Banks

94 Watership Down – Richard Adams

95 A Confederacy of Dunces – John Kennedy Toole

96 A Town Like Alice – Nevil Shute

97 The Three Musketeers – Alexandre Dumas

98 Hamlet – William Shakespeare

99 Charlie and the Chocolate Factory – Roald Dahl

100 Les Miserables – Victor Hugo

Apropos askefast...

Fra Cora Sandel til alle askefaste:

Motivet er å finne i fortauet mellom Kirkegata og Jernbanegata på Lillehammer.

- Helga Marie -

Solgult i regnet

Jeg skal ikke påstå at jeg er noen foregangskvinne når det gjelder mote og stil. Stort sett vil jeg nok karakterisere meg som ganske vanlig. Det tok derfor sin tid før jeg oppdaget at det var noe som het Ilse Jacobsen-støvler, og da min venninne i New York snakket om at hun hadde lyst på Hunter-støvler hadde jeg egentlig ikke lagt merke til at det eksisterte noe sånt.

Det regnet i New York. Kjæresten, min venninne og jeg søkte tilflukt inne på Metropolitan Museum of Art i regnværet sammen med noen hundre andre. I joggeskoene var føttene våte og kalde, og da vi forlot museet var vi to damene mer enn klare for å kjøpe støvler. Etter lunsj gikk Kjæresten gjennom Central Park til Upper West Side for å finne sykkelbutikk, og vi labbet nedover Lexington Avenue. Og der sto de i butikkvinduet hos San Francisco Clothing. Hunter-støvlene våre! Butikken hadde ringeklokke på døra - snakk om siling av kunder. Jeg vet sannelig ikke om jeg hadde turt å ringe på om jeg hadde vært alene. Men følget av en god venninne og vissheten om at vi var på seriøs støvlejakt gjorde oss modige. Og nå eier vi altså hvert vårt par Hunters. Jeg kjøpte gule. Det er fint med noe som lyser opp når verden er grå og overskyet.

Heldigvis ble det ikke bruk for støvlene så mye lenger derover akkurat i den omgangen. De ble kjøpt tirsdag, onsdag regnet det ikke, men jeg brukte dem likevel for sikkerhets skyld (og fordi de var nye!) og fra torsdag var det rene sommerstemningen. Men i dag, for eksempel, snødde det store kjerringer og da var det ganske salig med et par gule støvler på beina!

- Helga Marie -

P.S. Etter at jeg hadde fått kjøpt meg tørre sokker fikk jeg på meg de kule nye støvlene og labbet videre nedover Lex. Og på et gatehjørne ble jeg spurt om hvor jeg hadde kjøpt dem! Hun som spurte var en, etter utseendet å dømme, søreuropeisk rype, så jeg var temmelig fornøyd. Jeg - et moteforbilde! ;-)

Underholdning i og utenfor klasserommet

I dag var det ikke lett å engasjere seg i de to siste timene for hverken elevene eller meg. De hadde kjørt ski frem til lunsj, vårsola hadde stekt dem i fjeset, og slitne kropper sank sammen på stolene. Da var det jeg dro frem den fantastiske deltatsquizen jeg fant i Aftenposten i fjor. Selv digger jeg sånn underholdning når jeg egentlig bør gjøre andre ting (man kan jo også spørre seg om hvor nyttig er det egentlig å kunne plassere deltatene mest mulig korrekt på kortest mulig tid). Uansett, jammen ble ikke elevene grepet av konkurranseinstinkt og satte i gang. Noen ble selvsagt lei etter en stund, men noen iherdige ble hekta og satt så lenge at de nesten måtte løpe til bussen. Moro. Hvis du vil prøve selv er quizzen å finne her.

- Helga Marie -

Bokhyllas oppriktige svar

Denne morosaken kommer fra Hanne som er en kilde til mye artig. Jeg ville også konsultere bokhylla, og her er altså hva min bokhylle svarer når jeg spør:

Er du mann eller kvinne?
En kvinne i Berlin

Beskriv deg selv
Meg eier ingen

Hvordan har du det?
Tatt av vinden

Beskriv stedet du bor på
Bråkmakergata

Hvor ønsker du å reise?
Kilden i Provence

Beskriv din beste venn
Ur-Pippi

Hva er din favorittfarge?
Det røde rommet

Hvordan er været akkurat nå?
Storm ved Stad

Hva er din favorittårstid?
Sommarboken

Om livet ditt var et tv-program, hva skulle det hete?
The Private Memoirs and Confessions of a Justified Sinner

Hva betyr livet for deg?
Hundre appelsinar og ein fiolin

Hvordan er parforholdet ditt?
Beloved

Hva er du redd for?
Onde sirkler

Dagens aforisme
Nåden har ingen lag

Hvilket råd vil du gi andre?
Saman er ein mindre aleine

Hvordan vil du dø?
Fri

Ditt motto
Store forventninger

- Helga Marie -

P.S. Bildet er lastet opp fra chillihead som har bildene sine på Flikr under Creative Commons-lisens.

http://www.flickr.com/photos/chillihead/ / CC BY 2.0

Lovens lange arm

"Dersom vi ikkje får mottakskvitteringa i retur vil dokumentet bli forkynt for deg på bustad eller arbeidsplass av stemnevitne/lensmann."

Dette var den alvorlige advarselen jeg kunne lese i et brev fra Nord-Gudbrandsdal jordskifterett stilet til min mor. Hun og naboene driver visst et jordskifte i all fordragelighet, men hun har altså glemt å sende kvittering på at hun har mottatt et eller annet skriv, dermed trusselen om oppmøte hjemme eller på jobb.

Jeg skal innrømme at stil og ordvalg i brevet medførte dramatisk høytlesing etterfulgt av stor munterhet i heimen. Vi viste helt sikkert ikke tilbørlig respekt for jordskifteretten. En bit av meg skulle nesten ønske hun ikke returnerte purringen, men ventet for å se hvordan en slik forkynning foregår. Trenger de seg inn i huset? Leser de opp dokumentet med alvorlig patos? Vil de forlange å få komme inn på kontoret hennes mens hun er opptatt med klienter?

Men humor er kanskje ikke greia her, så utad er det kanskje best å returnere kvitteringen og så heller flire innenfor husets fire vegger.

- Helga Marie -

No dogs allowed

Misforstå meg ikke - jeg har absolutt ingenting mot hunder. Men da jeg kom over dette skiltet på Hampstead Heath i London måtte jeg bare ha med bevis hjem. Bra, hva?

For det er jo ikke til å underslå at man ganske ofte møter "skal bare", eller "bare littegrann", eller "han er så snill, så" eller andre unnskyldninger for å oppnå eller unngå noe. Så da er det jeg humrer for meg selv: "No dogs allowed. Not even yours."

- Helga Marie -