Hverdagsromantikk...

... alternativt vårfornemmelser. Hør bare her: Siste kveld i mai på vei hjem fra menighetsrådsmøte i kirka ca. kl. 22.30. Det er fortsatt helt lyst ute. Skylaget har sprukket opp etter høljeregnet tidligere i dag og i kanten er skyene gylne og rosa. Langs veien er det tett-i-tett med syriner og jeg snuser meg hjemover til Kjæresten som møter meg i døra og som, ut fra det salige ansiktsuttrykket mitt, umiddelbart skjønner hva jeg har bedrevet langs veien.

Lykke? Ja, definitivt!

God natt!

- Helga Marie -

Hverdagslykke

Snart har Kjæresten og jeg vært gift i et helt år. Det skal feires med kjærestetur til Stockholm og det blir stor stas. Rett som det er mimrer vi om den store dagen vår i fjor sommer, og jeg har sagt ved et par anledninger at vi godt kan gifte oss en gang til fordi det var så gøy.

Men det er hverdagene det tross alt er flest av, og de er for det aller meste gode. Det er enda finere enn jeg hadde forestilt meg på forhånd å være to til å dele på opplevelser av alle slag.

Da vi planla bryllupet var en idé at vi skulle pynte middagsbordet med massevis av kjærlighetsdikt som betydde noe for oss, og vi forsøkte også å få gjestene våre til å komme med ideer. Responsen var ikke like stor hos alle (men takk til dem som bidro, selv om vi ikke brukte denne pynteideen likevel), men fra en kjær venninne fikk jeg et dikt av Karin Boye. Nå har det seg sånn at jeg er veldig glad i Karin Boye, men dette var ukjent for meg, og jeg skjønte at jeg nok må ta meg på tak og lese flere enn de gode gamle som jeg allerede er begeistret for.

Men her er i alle fall "Idyll":

Din röst och dina steg faller mjuka som dagg på min arbetsdag. 
Där jag sitter är det vår i luften omkring mig av din levande värme. 
Du blommar i min tanke, du blommar i mitt blod, och jag undrar bara, 
att inte mina lyckliga händer slår ut i tunga rosor.
 
Nu sluter sig vardagens rymd kring oss två, lik en len lätt dimma. 
Är du rädd at bli fånge, är du rädd att drunkna i det gråa? 
Var inte rädd: i vardagens innersta, 
i allt livs hjärta, 
brinner med stilla nynnande lågor en djup, hemlig helg.

Hverdagene, de skal vi være glade for. Og uten dem hadde festdagene mistet mye av glansen.

God, regnfull junilørdag!

- Helga Marie -

Romantisk jul, og innpakket? Ja, takk!

Etter en telefonsamtale med min søster her om dagen har jeg funnet ut at jo, jeg syns at det kan være romantisk og gi og få gaver, selv om det ikke skjer mellom kjærester. Jeg syns nemlig det er direkte uromantisk å bestille julegave til søster på nettet og sende den direkte til henne uten at den har vært innom hos meg først, selv om dette helt klart er det praktiske alternativet for oss begge i år. Jeg kjenner at jeg angrer som en hund på at jeg ikke tok bryet og kostnaden med å få den hjem til meg selv først for så å sende den videre. Jeg har lært til neste år. Da skal jeg la romantikeren i meg blomstre, også overfor kjære søster.

Hun lo forresten litt av meg da jeg brukte uttrykket "romantisk" på denne måten, men jeg mener det. Romantikk handler ikke bare om det som skjer mellom kjærester, og julefeiringen vår har klart romantiske elementer (som også har en tendens til å skuffe oss når ting ikke blir som vi hadde tenkt). Når jeg bruker uttrykket i forbindelse med å gi gaver, så tenker jeg både på hvor herlig jeg selv syns det er å få en vakkert innpakket gave, men også på gleden over å ha kjøpt noe som jeg vet mottakeren vil bli veldig glad for, velge lekkert papir og pakken den inn så pent jeg bare kan.

Antakelig var det denne romantikken som drev meg da jeg var innom St. Olav bokhandel i Oslo her om dagen. Jeg har samlet på en fantastisk serie julekrybbefigurer i noen år nå, og disse har ofte dukket opp som julegaver. Mitt moderlige opphav kom med en figur hun hadde kjøpt tidligere i år, men som hun skjønte jeg hadde fra før, så oppdraget mitt ble å stikke innom bokhandelen for å bytte den selv når jeg nå først skulle innom hovedstaden. Men det var fortsatt en del av årets julepresang. Etter litt research i kjelleretasjen fant jeg ut at den lille kameldriveren kunne byttes i et esel. De to butikkansatte som hjalp meg med å finne det jeg ville ha virket lite inspirert over å arbeide med håndlagede krybbefigurer fra Tyskland. Det så ut som om de kjedet seg umåtelig da jeg spurte om priser (figurene var bare unntaksvis dekorert med prislapp) og diskuterte hviskende oppe ved kassen på en måte som gjorde at jeg lurte på om jeg plaget dem. Om noen fra St. Olav bokhandel skulle slumpe innom her, så kan jeg altså fortelle at det er ganske lydt ned til kjelleren.

Da jeg nå omsider hadde fått vite hva kameldriveren var verdt, og hva jeg kunne bytte den i, og i tillegg hadde fått min egen eske med eselet i sa butikkdamen (som jeg, dumt nok, hadde fortalt bakgrunnen for byttehandelen til) "du skal vel ikke ha den innpakket?" Men selvsagt ville jeg det! Jeg vet at det ligger et esel der inne, men jeg vil ha en innpakket gave under juletreet UTEN prislapp. Damen himlet med øynene over en slik tåpelig ide og pakket gaven min stygt inn mens hun kommenterte at papiret var litt gjennomsiktig, men at det sikkert ikke gjorde noe. Jeg knep munnen sammen og da jeg kom hjem pakket jeg inn gaven på nytt. Da oppdaget jeg at prislappen fortsatt var der på esken. Jeg tror ikke de ansatte på St. Olav bokhandel er spesielt romantiske av seg stakkars...

Men jeg gleder meg til jeg har pakket ut eselet mitt på ordentlig og kan plassere det i krybben sammen med den hellige familie, hyrdene med saueflokken, vismennene og kameldriveren deres (og kamelen, selvsagt). Livet som romantiker er ganske fint!

- Helga Marie -

P.S. Bildene er hentet fra St. Olav bokhandels nettbutikk.