Søndagstanker: Morfars aftenbønn

Morfar, noen-og-tjue år gammel

Denne vakre unge mannen ble min morfar. I de årene jeg fikk kjenne ham var han en eldre mann, inderlig snill, litt beskjeden, men med verdens nydeligste smil som lyste opp hele ansiktet.

Da jeg var i førskolealder laget jeg min egen minnebok. Den finnes i en eller annen eske på loftet, med perm av papp jeg hadde brettet og dekorert selv og ark jeg hadde sydd fast til ryggen. Morfar var en av de utvalgte som fikk skrive og han rev seg i det lille håret han hadde igjen. Jeg vet ikke om han hadde skrevet i så mange minnebøker før. Han endte med å skrive et vers av en salme jeg har blitt svært glad i, antakelig fordi det var han som viste meg den. Salmen står på nr. 423 i norsk salmebok og det var dette tredje verset jeg fikk i minneboken min:

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

Ole Theodor Moe, 1904

Men det er en annen salme som var morfars aftenbønn. Den står også i norsk salmebok, på nr. 817, 2. vers:

Kom, Jesus, inn og med meg ver
når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa her
ved lægjet når eg blundar,
og vara vel min kvilestad!
Og vekk meg glad
til song med fugl i lundar!

Elias Blix, 1875

Jeg syns jeg er heldig som har fått møte kristen tro blant annet gjennom en sånn mann som morfar. Ha en riktig god, ny uke.

Morfar og mormor på Skibladner i 1988

- Helga Marie -