søndag 31. oktober 2010

Det er halloween, altså!

Tre små damer i heksekostyme ser på meg, dels bebreidende, dels medlidende. Stakkars halvgamle dame som ikke har fått med seg at Halloween er 31. oktober og ikke lørdagen før.


Heldigvis for den halvgamle dama har hun massevis av deilige epler fra hagen, så de skumle og søte små heksene fikk med seg blanke, fristende epler en ond stemor fra Snehvit verdig og løp videre. I døra sto jeg, barnløs (og dermed uforberedt på begivenheten) og dessuten usikker på hva jeg egentlig mener om Halloween.

Det vil si, jeg har gjort meg noen flere tanker nå og er kommet til at jeg er klar til å godta denne ny-gamle tradisjonen som opplagt er kommet for å bli. Det er selvsagt mulig å være anti-Halloween av mange grunner, både kommersielle, religiøse og kulturelle, men tiåringen i meg har stor forståelse for at det er vanvittig spennende å kle seg ut en mørk høstkveld og løpe rundt med venner, skremme hverandre og tigge godteri. Jeg hadde garantert elsket det! Så kanskje går det an å dele ut økologiske epler som en motvekt til alt godteriet og glede seg over at barna har det gøy. Selvsagt er det greit å være klar over hvordan tradisjonen har blitt til, og det er utvilsomt mye død og gru og ånder i høstmørket i forbindelse med natt til allehelgensdag, men det er vel ikke nødvendigvis slik at man støtter opp om hele den pakka fordi om man syns det er moro med litt skrekk og gru iblant?

Jeg er i alle fall lei av å være moralist og ønsker barna i nabolaget velkommen innom på Halloween. Men det blir epler neste år også, jeg gidder ikke kjøpe godteri.

- Helga Marie -

P.S. Illustrasjonen er av Salvatore Vuono og er funnet hos FreeDigitalPhotos.net.

søndag 17. oktober 2010

Søndagstanker: En plass i Guds store favn

Det hender av og til på gudstjeneste at jeg kjenner sterkt og varmt at jeg er i Guds nærvær og at jeg kan komme og være i kirka med hele meg, akkurat som den jeg er. Følelsen er ikke der like sterkt alltid. Riktignok føles det som oftest godt å gå til gudstjeneste, men noen ganger altså ekstra godt. Og i dag var det en slik dag. Tomasmesse i Nordre Ål kirke med tid til ettertanke, vakker musikk, nattverd og fellesskap med alle de andre som var tilstede. Og selv om vi ikke sang denne salmen i kveld ble jeg minnet om den:

Som når et barn kommer hjem om kvelden
og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Det var en plass i Guds store rom,
en plass som lenge ventet meg.
Og jeg kjente: Her er jeg hjemme,
jeg vil være et barn i Guds hjem.

(Göte Strandsjö, 1967 - Salmer 1997 nr. 55)

God søndagskveld, og god natt!

- Helga Marie - 

lørdag 16. oktober 2010

En perfekt oktoberlørdag

Dette har vært en aldeles perfekt lørdag. Den startet med at jeg våknet tidligere enn jeg pleier - helt av meg selv (i alle fall nesten helt av meg selv). Kjæresten og jeg har besøk av Svigermor i helgen, og vi møttes alle tre glade og fornøyde til frokost på kjøkkenet i halv ni-tiden. I min bok er det en meget anstendig, relativt tidlig frokosttid på en lørdag.

Mens Kjæresten og Svigermor tok en snartur på posten (for å kjøpe billetter til Kristin Asbjørnsens Dølajazz-konsert i Lillehammer kirke i ettermiddag) og handle noen småting fikk jeg gjort flere små husting som har ventet på oppmerksomhet uten å få det en stund: Pelargoniaene er nå god plassert i kjelleren for vinteren og det er ny pære i utelampa utenfor kjøkkendøra. Jeg fikk hengt opp klesvask på verandaen i høstsola, og da de to shopperne kom tilbake dro Kjæresten og jeg på joggetur.

Jeg har nemlig et prosjekt om å komme i bedre form. Jeg har funnet et ypperlig opptreningsprogram for sånne noviser som meg på Löplabbets nettsider, og på 12 uker skal jeg altså bli betydelig sprekere og istand til å følge mosjonistprogrammet deres. Jeg har aldri likt å jogge. Jeg har nesten aldri gjort det og har forsøkt å lure meg unna stort sett hver gang jeg har blitt nødt tidligere. Men nå er jeg snart ferdig med min åttende joggeuke med tre ganger pr. uke og i dag jogget jeg 30 og et halvt minutt i strekk uten en eneste gåpause!! Det er revolusjon! Jeg er så stolt! Det hjalp veldig at Kjæresten var med og heiet på meg når jeg begynte å bli sliten, og det hjalp også en hel del at det var nydelig sol, men uansett gode forhold: Jeg gjennomførte dagens program med glans! Hurra!!

Dagens fysiske aktiviteter var ikke over med dette. Vi tre dro nemlig en tur på fjellet og kom oss nesten opp på Nevelfjell før jeg forlangte lunsj. Da vi nærmet oss bunnen av nisteboksen fant vi ut at tiden frem til konserten var i knappeste laget til å nå toppen denne gangen, så vi snudde og rakk hjem til dusj og fasadefiksing før jazzkonsert i kirka.

Og konserten var virkelig rosinen i pølsa i dag. Jeg har ikke vært på konsert med Kristin Asbjørnsen før, og jeg må bare si: For en artist! For et band! Og for en stemning! Jeg var helt revet med og det er jeg slett ikke alltid på konsert. Den særegne stemmen hennes og instrumentene krøp inn under huden på meg og gjorde meg både lykkelig og rørt på samme tid. En fantastisk opplevelse!


Nå sitter vi mette og late i stua. Jeg med Mac'en i fanget, Kjæresten med Top Gear på tv og Svigermor med avis. Det er godt å være mennesker på en slik lørdag, og jeg håper at verdens beste Elisabeth som har bursdag i dag har hatt en like bra dag som vi. Gratulerer, Elisabeth! :)

- Helga Marie -

P.S. Jeg skal være den første til å innrømme at bildet mitt fra konserten ikke yter rettferdighet til opplevelsen på noen som helst måte - mobilkamera har sine begrensninger - men det var nå litt kjekt med et bilde likevel.

mandag 11. oktober 2010

Litt åndssnobberi på en mandag

Jeg har ikke lest noe av Mario Vargas Llosa. Det er tredje året på rad jeg ikke har lest noe av årets nobelprisvinner i litteratur. Ikke at det er ofte jeg har lest noe av vinneren før vedkommende annonseres som vinner, dessverre. Til tross for mastergrad i litteratur er det sørgelig mye jeg ikke har lest. Når det gjelder nobelprisvinnere er det vel bare Harold Pinter og Doris Lessing jeg har lest før de fikk prisen. Noen har jeg lest uavhengig av om de hadde vunnet noe eller ei, og noen har jeg lest fordi jeg lurte på hva de som vinner sånne priser skriver. Og nå har jeg laget en oversikt til meg selv som jeg har tenkt å ta frem neste år for å se om jeg kan legge til noen:
  • Bjørnstjerne Bjørnson (1903)
  • Rudyard Kipling (1907)
  • Selma Lagerlöf (1909)
  • Knut Hamsun (1920)
  • Sigrid Undset (1928)
  • Thomas Mann (1929)
  • William Faulkner (1949)
  • Pär Lagerkvist (1951)
  • Ernest Hemingway (1954)
  • Albert Camus (1957)
  • John Steinbeck (1962)
  • Isaac Bashevis Singer (1978)
  • Gabriel García Márquez (1982)
  • William Golding (1983)
  • Nadine Gordimer (1991)
  • Toni Morrison (1993)
  • Seamus Heaney (1995)
  • Elfride Jelinek (2004)
  • Harold Pinter (2005)
  • Doris Lessing (2007)
Noen av disse forfatterne har jeg hatt virkelig store, gode leseropplevelser med. De har ikke fått nobelprisen for ingenting for å si det slik. Spesielt må jeg nevne Pianolærerinnen av Elfride Jelinek. Det må være en av de mest spesielle bøker jeg har lest. Ubehagelig, virkelig ubehagelig. Men for et språk! Og strålende oversatt av Mons Andreas Finne Vedøy.

Jeg har også gjort et halvhjertet forsøk på å lese Klosterkrønike av Jose Saramago, men den fanget meg ikke spesielt, så jeg kommer vel kanskje ikke til å lese ham mer, tror jeg. Dessuten holder jeg på med Blikktrommen av Günter Grass. Kanskje blir jeg ferdig med den til neste år? Noen av vinnerne er dessuten poeter. Da holder det vel å lese et dikt?

- Helga Marie -

søndag 10. oktober 2010

Eplehagen i oktober

Kjæresten og jeg har fått eplene i hus. I hagen "vår" er det tre epletrær og nå er alle tømt. Transparent kan ikke lagres, så den er allerede fortært eller har endt i pai og som eplemos. Kassene med Åkerø og James Grieve står klare til å fylle munnen med deilig eplesmak og magen med eplegodt i ymse varianter. Nå er det bare gulnet løv igjen på trærne, og det tar nok ikke lang tid før det også er historie. Eplene varer forhåpentligvis litt lenger...

Det var lenge siden sist jeg hadde høstet epler, og plutselig fikk jeg fullt av nostalgiske og hyggelige flashbacks til eplehøst i barndommen. Grå oktoberdager med fruktkasser rundt omkring på plenen, søsken og jeg som tok lange, uautoriserte pauser fra arbeidet, eplehåv, pappas stemme som formaner: "behandle dem som egg!", iskalde fingre rundt iskalde epler og duften av frukt i kjelleren etter at kassene var kommet i hus.

Her er et glimt av gårsdagens innsats:


Ok, rosen hadde ikke så mye med eplene å gjøre, men jeg syns det er ganske kult at den blomstrer og har knopper fremdeles. Men nå kommer frosten, så da er det vel slutt for i år.

- Helga Marie -

fredag 1. oktober 2010

Ukeslutt med Hans Børli



Oktoberkveld

Det dirrer som en streng av mørk oktober
mot klangbunn av den avgrunns-djupe natt.
Og haustens prakt av gull og rød sinober
blir strødd så ødselt bort i svarte kratt.
Hør, vinden ånder gjennom visne kroner
som bruset i ei enkes sørgeslør.
Og bakom alt - i kuldens barske soner -
slår nordlysflammer over stjerneglør.

Det klager inne fra de øde moer
der lauvfall demper potemjuke steg,
når villdyr lister over månebroer
på villmarksnattas endelause veg. -

Nå seiler jorda under kjøldgrønn himmel
på evighetens djupe, stille sjø.
Se, som en moreld lyser vintergatens vrimmel
av stjerner som spår vinter, frost og snø.


Hans Børli