Shame on you, Name It!

I går var jeg innom "Name It" på Strandtorget for å bruke en tilgodelapp og der fant jeg to plagg som fikk meg til å se rødt. Dessverre hadde jeg ikke åndsnærværelse til å ta bilde, men det kan hende jeg er så sinna at jeg skal innom der til uka for å dokumentere hvordan små jenter og gutter forskjellsbehandles fra første stund. De solgte nemlig trøyer med skrift på der det på jenteplagget typisk stod ord som "søt", "glad" og ELSKET og det siste stod ikke på guttetrøya! Der stod det "tøff" og "turbo" og forsåvidt "søt", men  hvorfor står det ikke ELSKET på guttetrøya? Som om ikke Poden er like mye elsket som om han var ei jente?!?? Som guttemamma kjente jeg meg virkelig provosert og generelt kjente jeg meg nedstemt. Denne forskjellsbehandlingen er jo egentlig gammelt nytt, og samfunnet kommer visst aldri videre. Jenter skal være glade og nusselige og ufarlige og elsket, gutter skal være tøffe, ville og ikke riktig så elsket som de gode, glade små jentene, eller??

Det er som Hanne skriver om her og her. Stereotypier og oppdragelse til passiv og aktiv oppførsel er fortsatt sterkt tilstede. Jeg gremmes.

- Helga Marie -

Inn i ukjent terreng

Jeg har egentlig lovet meg selv at bloggen min ikke skal forvandles til en mammablogg, men det er likevel ikke til å unngå at jeg skriver litt om det livet mitt handler om nå for tiden. Det er forunderlig hvor annerledes livet blir med et spebarn i huset. Fortsatt kan jeg for eksempel streve litt med å skjønne at det er jeg som skal våkne og aksjonere når Poden begynner å snøfte og knirke ved siden av meg om natten. Men det er kanskje ikke annet å vente - knappe seks uker mot drøye 36 år... Gamle vaner er vonde å vende.

Tittelen på dette innlegget kan således referere til nesten alle sider ved det å bli mamma for første gang, men det jeg tenkte på da jeg skrev den inn var amming.

Jeg var supermotivert for amming. Og jeg skal innrømme at jeg ikke helt trodde på at det kunne være så problematisk å "få det til". I mitt stille sinn har jeg vært litt overbærende til alt maset om amme- og sugeteknikk osv. Jeg har vel tenkt at dette gikk av seg selv. Nå har jeg skjønt at det gjør det slettes ikke, og Poden er på full fart til å bli et flaskebarn.

Ikke at det gjør så mye på en måte, for det viktigste er selvsagt at han får nok mat. Og jeg føler heller ikke samfunnets ammepress så sterkt (tror jeg, da). Det er mitt eget ønske om å amme og sorg over at den spesielle nærheten mellom mor og barn blir fratatt oss (meg) som gjør det vanskelig å gi seg på det. Poden bryr seg ikke så mye om det, tror jeg. Han får masse kos og nærhet ellers, og for ham representerer nok puppen etter hvert kun hardt arbeid for svært lite uttelling. Så rasjonelt sett er valget enkelt. Men vanskelig likevel. Jeg har grått mange tårer over at jeg ikke "får det til".

På vei over i flaskeverdenen er det imidlertid påtakelig lite informasjon å finne om hvordan man best skal ordne seg når man skal over på morsmelkerstatning og mating med flaske. På helsestasjonen har de stadig trøstet meg med at jeg ikke er noen dårlig mamma fordi om jeg ikke ammer, men noe praktisk informasjon om flaskemating har jeg ikke fått så langt. I morgen skal vi på seksukerskontroll, og da skal jeg intervjue helsesøster om temaet og jeg skal vente med å hente frem kanonene til jeg har funnet ut hva jeg kan lære av henne. Men denne artikkelen gjorde meg eitrende forbanna og ganske skeptisk med tanke på morgendagen. Det virker unektelig ganske hult å trøste meg med at jeg ikke er en dårlig mor som ikke ammer hvis de offentlige helsemyndighetene ikke gjør tilgjengelig informasjon for oss som må se oss om etter alternativer til puppen. Heldigvis kan man da lese engelsk, og på NHS sin hjemmeside er det en god del informasjon, og jeg roser meg i tillegg av å ha sunn fornuft, så jeg skal nok finne ut av dette, men jeg syns det er ille at man hindres i å få informasjon.

Velvel. Jeg har fått øst ut frustrasjon, og hvis tid og inspirasjon tillater det kommer jeg tilbake med en aldri så liten rapport fra morgendagens kontroll.

- Helga Marie -

Bilbelte - hvorfor det?

Dagsrevyen melder at halvparten av alle som dør i bilulykker her i landet har latt være å bruke bilbelte. Hva tenker folk på???! Er det virkelig mulig? Jeg kan virkelig ikke fatte at folk kan være så dumme...

- Helga Marie -