Man lærer stadig noe nytt

En av de tingene jeg stadig stopper opp ved og undres over er at jeg nå, i snart halvannet år, har hatt en ganske så suveren posisjon i et annet menneskes liv. Ikke at jeg tror min sønn så langt tenker "mamma, hun kan ALT", men jeg tror han føler det! Og jeg vet jo at små barn har for vane å tro at det er slik, så med mindre Poden her hjemme overgår sine jevnaldrende i å gjennomskue de voksne kan jeg altså regne med at denne statusen vil vedvare i noen år.

Det ser imidlertid ikke alltid slik ut på "mammasiden" av gjerdet, men man lærer jo stadig noen triks. Et ferskt eksempel på det: Poden har vært forkjølet en stund og i helgen ble det litt verre. Mandag kom det gult puss fra høyre øye og jeg lurte på hva jeg nå skulle foreta meg. Hva gjør man så? Jo, nr. 1: Jeg spør  mor (hvem ellers?). (Nr. 2 ville vært å google, selvsagt.) Intellektuelt sett vet jeg selvsagt at hun ikke kan alt, men innerst inne tror jeg jo at hun kan absolutt alt i hele verden. Hun foreslo kokt saltvann avkjølet til passe temperatur og ville gjerne låne bort øyeskylleglass, men der måtte jeg si meg uenig: Jeg tror IKKE at Poden ville godta å blunke med øyet nedi et bittelite glass. Så hva gjør man da?

Vel, vel. Man får vel helle på litt vann, da. Så Poden ble etter hvert lagt bakover, noe han protesterte heftig mot ettersom han forbinder den inntatte posisjonen med å få nesedråper, noe han ikke setter særlig stor pris på. Det viste seg at han heller ikke satte pris på å få skyllet øynene fra et lite målebeger (og ikke bare øynene, men håret, hele fjeset, ørene osv). En annen variant fungerte noe bedre: bomullsdotter med sterilt saltvann på.

I går var jeg imidlertid innom apoteket i et annet ærend og forhørte meg litt om hva som kunne være lurt når man prøver å kurere øyekatarr hjemme uten antibiotika. Saltvann var et godt valg, skjønte jeg, og så kom forslaget som gjorde hele forskjellen: Saltvannsampullene som her i heimen kun har blitt sett på som nesedråper fungerer selvsagt også til øyeskylling! Tada! 

Så nå sitter Poden rolig på fanget med håndkle rundt seg og får skylt øynene med små saltvannsampuller. Han kommer forhåpentligvis til å glemme de første forsøkene vi hadde og kun huske den fantastiske følelsen når den smarte mammaen hans skylte øynene med morsomme små plastikkflasker. Hurra for mamma som kan alt! :)

- Helga Marie - 

Stakkars, forsømte bloggen min...

Sukk. Det står dårlig til med skrivingen om dagen. Siste innlegg var 23. januar... Det fire måneder siden, aldeles straks. På de fire månedene har det på sett og vis skjedd masse og samtidig ikke så mye.

Vi har mer eller mindre vennet oss til å være to foreldre i jobb og levere Poden hos dagmamma mandag, onsdag og fredag. Kjæresten jobber deltid frem til sommeren og er hjemme tirsdag og torsdag, en luksus som reduseres en del til høsten. Kjæresten skal fortsatt ha litt redusert stilling, men blir bare hjemme en dag i uka fra august. Vi blir nok vant til det også, antar jeg.

Ellers har vi vært gjennom en rekke såvidt jeg forstår obligatoriske forkjølelser hos både Pode, mor og far. I skrivende stund har Poden ny runde med forskjølelse nå også krydret med øyekatarr. Om det er virus eller bakterie er uvisst enda. Vi skyller med rent vann og ser det an.

Det har vært både vinterferie og påskeferie, begge tilbragt for en stor del hos besteforeldre med full oppvartning av både Pode og foreldre. Vi erkjenner at vi er usedvanlig heldige alle tre. Dessuten har det også vært en og annen helgetur. De to langhelgene i mai har vi holdt oss hjemme og det har vært fint. I pinsen har det vært storfamiliehelg med stor 17. mai-lunsj og barnehagetog som nær regnet bort og dessuten flott og høytidelig barnedåp med påfølgende trivelig selskap.

Og som de lærerne vi er ser både Kjæresten og jeg snart enden på skoleåret. Veldig rart. En stund virker det som om det er uendelig langt og man har uendelig med tid og så med et knips er mai der med heldagsprøveavslutning, russetid, eksamensmeldinger og standpunktkaraktersetting...

Nå krysser vi fingrene for at været skal ta seg opp litt mer på det jevne. Varmen i helgen gav mersmak. Nå vil vi spise ute, kle oss i shorts og singlet og late som om sommeren har begynt!

- Helga Marie -

Lønn for "strevet"

De er kanskje litt slitte og godt brukt, men de har fortsatt mye moro å se frem til.

Etter mange år i ymse esker på et tidvis iskaldt, tidvis stekende hett loftskott er de tilbake: Det er småfolk i familien igjen! (Tusen takk til mor og svigermor for å ha tatt vare på gamle skatter i tilfelle noen hadde behov for dem en gang.)

Godt nytt år!

- Helga Marie - 

Huseierbekymringer

Kjæresten og jeg ble jo huseiere her i november. Det har ingen av oss vært før, vi har levd leieboernes glade dager der en telefon til huseier om ymse problemer fikset det meste. Eller i allefall fritok det oss for ansvar når vi vel hadde meldt fra.

Nå, derimot, har vi ansvaret selv, og det tynger. Jeg begynner å lure på om det ikke var likegreit å betale husleie "rett ut av vinduet" som det populært benevnes når selveierstatusen skal fremheves som eneste saliggjørende tilstand. Nå må vi både oppdage feil og mangler selv, finne ut hva det er eller eventuelt ringe til noen som kan hjelpe oss med å finne ut hva det er. Det siste koster selvsagt penger.

Forleden uke bemerket Kjæresten at varmtvannet vårt var så ekstremt varmt. Virkelig, virkelig varmt. Det var nesten som å ha sånn kran der det til enhver tid kommer ut kokende vann (husker ikke hva det heter...). Jeg hadde tenkt over det samme, men istedet for å reagere med mistenksomhet var jeg glad til. Oppvarmingen av vannet her i huset er nemlig stilt inn slik at det skal ta knekket på legionellabakterier nå og da, men ellers er det aldri så varmt at man brenner seg, selv ikke på det varmeste. (Derfor brenner jeg meg stadig når jeg vasker hendene mine hjemme hos andre, men det er en annen sak.) Kjærestens observasjon førte imidlertid til aksjon. Først telefon til vår gamle utleier (min far) og deretter til vakthavende rørlegger hos GK rør som i sin tid la inn varmepumpe i huset. Dette førte videre til utrykning fra samme vakthavende, til følgende diagnose: ødelagt sirkulasjonspumpe og nytt besøk av "legen" neste morgen. En tid etter kom regningen på kalaset. Det kostet søren hakke meg over 10 000,- kroner!! Av dette var litt i underkant av halvparten ny sirkulasjonspumpe. Akk, akk. Det koster å være huseier.

Og det stopper selvsagt ikke her. Innimellom er det tydelig at det av en eller annen grunn slår opp lukt fra kloakksystemet i området, og denne kommer på finurlig vis inn på vårt vaskerom. Somregel lukter det bare "vanlig" kloakk, noe som er ille nok, men i kveld stinker hele vaskerommet og gangen fra første etasje til loft av bensin! Skikkelig ekkelt. Ny telefon til tidligere huseier/utleier, denne gangen min mor som sukket tungt og mente at vi fikk prøve å henvende oss til kommunen denne gangen, ettersom rørleggerfirmaet som i sin tid koblet oss på det kommunale systemet har gått konkurs og før det ikke var så overivrige etter å gjøre noe med saken.

Jeg må si jeg begynner å føle meg voksen nå. Og i morgen blir det telefon til kommunen. Sånn for moro skyld. For å se hva som skjer.

- Helga Marie -

Secret Single Behaviour

Onsdag reiste Kjæresten til Svalbard på studietur og jeg ble (nesten) overlatt til meg selv for noen dager. Opphavet har vært her en del i sommer og var her også forrige uke, så helt alene var jeg riktignok ikke. De skulle imidlertid reise hjem lørdag morgen var planen, så fredag forkynte jeg fornøyd på jobb at jeg skulle vie helgen til å bedrive min "Secret Single Behaviour", noe som selvsagt høres både kinky og svært interessant og hemmelig ut.

Nå har det blitt dårlig med den hemmelige delen, for fredag bestemte mitt faderlige opphav seg for å bli over helgen, noe jeg er dypt takknemlig for, fordi jeg trenger hjelp av ham til diverse. Etter en del strev og stor bekymring er vi nemlig blitt gravide (stort hurra!), og med en etter hvert ganske stor mage og litt bekkenløsning på toppen ville det vært nokså vanskelig å skulle tømme kottet der elektrikeren trenger å komme til på mandag. Dessuten må jeg på jobb på mandag, og det er en stor lettelse at far kan være her og ta seg av håndverkerne.

Altså ble det ikke så mye av min bebuded orgie i Secret Single Behaviour (heretter SSB) denne helgen likevel. Men jeg har filosofert litt over begrepet (og dessuten har både far og jeg puslet med våre egne ting innimellom alt det andre, så litt "single behaviour" har det da blitt) og kommet til at det er ikke det at jeg gjør så veldig hemmelige ting, akkurat. Det er jo ikke slik at jeg føler at det er ting jeg må skjule for Kjæresten, for eksempel. Men når vi er hjemme begge to og jeg har lyst til å se "Pride and Prejudice" med Colin Firth for 25 gang så lar jeg det kanskje være fordi jeg strengt tatt føler at jeg burde ta meg til noe mer høyverdig enn å tygge på tv-serier der jeg egentlig snart kan spille alle rollene selv fordi jeg har sett dem så mange ganger.

En annen ting som tilhører min SSB er å legge meg sent. Det er en skrekkelig dårlig vane og jeg er evig takknemlig overfor Kjæresten som har klart å påvirke meg til et bedre liv når det gjelder nattesøvn. Men det er foruroligende hvor kort tid han kan være borte og jeg faller tilbake i gamle mønster. Jeg elsker jo å sitte oppe og dille. Jeg kan være så trøtt at jeg nesten sovner i stolen min, men likevel blir jeg sittende og strikke bare en omgang til, eller bare en pinne til. Eller bare se littegranne til av denne filmen som jeg ikke har tenkt å se ferdig uansett...

Jeg lager heller ikke ordentlig middag hvis jeg kan unngå det når jeg er alene. Torsdag var opphavet ute på vift med en venn, så da laget jeg meg ostesmørbrød. Uakseptabelt dårlig middag hvis Kjæresten er hjemme, men en helt super SSB-rett.

Det er vel strengt tatt sånn at jeg egentlig gleder meg ganske mye til Kjæresten kommer hjem så jeg får litt moralsk støtte til å leve et bedre liv.

Men nå har far lagt seg for å ta en liten lur, og jeg skal se litt mer på Pride and Prejudice mens jeg strikker.

- Helga Marie -

Lokal oppstandelse

Det har blåst noe voldsomt (til våre kanter å være, vel å merke) i går og i dag. I tillegg graver smeltevannet seg nye veier her og der, og til tross for varm aprilsol er verden støvete og grå. På jobb i dag, det siste kvarteret av skoleskrivinga til elevene mine gikk strømmen. Kanskje har det noe med vinden å gjøre, kanskje ikke. Uansett følte vi det som et sterkt signal om å ta helg.

Hjemme på kjøkkenet noen timer senere var det imidlertid snakk om "lokal oppstandelse", for plutselig oppdaget mor, som er på besøk, at naboens store grantre manglet de øverste tre-fire metrene! Hun snakket i telefonen og kunne derfor ikke gjøre seg skikkelig forstått til oss samtidig som hun forhørte seg om barnebarnets ve og vel, men hun fikk til slutt pekt såpass iherdig at Kjæresten og jeg også kikket ut og konkluderte med at innlandsvindens herjinger hadde funnet sitt offer i nabolaget. Heldigvis så det ut til at toppen av treet hadde landet i hagen og ikke på huset, og nå venter vi spent på å høre alle detaljer.

Som dere skjønner bor vi i et fredelig nabolag!

- Helga Marie -

Dagens heltinne, c'est moi!

Hvem har kjørt med søsters gjenglemte iPod for å avskjære ekspressbussen og avlevere livsnødvendigheten så hun skulle ha underholdning på turen tilbake til nordvestlandet, tro? Jeg klapper meg selv på skulderen trygg i overbevisningen om at jeg er dagens heltinne!

- Helga Marie -

Verdivalg og fornuft

Sukk. Kjæresten og jeg er på husjakt, og det er søren meg ikke enkelt. Vi er førstegangskjøpere, men det er egentlig ikke det største problemet. Det er flere barrierer å storme som ser langt tyngre ut:

1. Finne et hus vi liker
2. Finne ut alt som er å vite om nevnte hus slik at vi ikke kjøper en råtnende soppkatastrofe, f.eks. 
3. Vinne budrunden

Denne uka har vi vinterferie, og slik sett god tid til å orientere oss i boligmarkedet i byen. Og jammen har vi ikke vært innom to budrunder også. Det vil si, den første tapte vi (grrrrrrrrr!!!!!) og den andre lar vi vel være å slenge oss med på, ettersom huset ser ut til å bli litt i dyreste laget. Vi har nemlig oppdaget at det er de færreste såkalte objekter som man kan flytte rett inn i uten å gjøre det aller minste. Det er gjerne en liten oljetank som helst burde fjernes, eller litt fukt i en bod, eller et bad som er i skrikende behov av renovasjon. Skal man holde på med sånt bør ikke selve huset koste skjorta.

For det er et fjerde og femte moment her også: Verdivalg og fornuft. Vi trives i jobben vår begge to, men hvem vet, kanskje har man lyst til å ha redusert stilling på et eller annet tidspunkt i livet? Altså må vi bruke fornuften og ikke kjøpe dyrere hus enn at vi kan klare det.

Innimellom går det på tålmodigheten løs, så hvem vet - kanskje vi ender opp i et overpriset slott, eller en nedrivingstruet rønne i ren desperasjon?

Fortsettelse følger med stor sannsynlighet...

- Helga Marie -