søndag 23. oktober 2011

Brannslukkingsapparat med promille...

Aftenposten på nettet i dag:



Ikke bare mannen, men også brannslukkingsapparatet var ute av kontroll... Kanskje like greit at det ble tømt?

Les hele saken her

Riktig god søndag!

- Helga Marie -

lørdag 15. oktober 2011

En skisse til dagsprogram for lørdag

Jeg er en uforbederlig tidsoptimist og tror alltid jeg skal rekke over det meste. Dette til tross for at jeg egentlig er ganske lat og dessuten har noen fysiske begrensninger for tiden. Jeg prøver derfor å justere ambisjonsnivået litt, og dette er det jeg har kommet frem til i dag:
  1. Rydde bort sommerklær
  2. Rydde på soverommet (henger ganske tett sammen med nr. 1)
  3. Lese i "Berlin at War" (belønning for å ha gjort pkt. 1 og 2)
  4. Dra på loppemarked i Håkons Hall
  5. Lese mer bok
Dette bør være overkommelig, selv for meg. Wish me luck! ;)

- Helga Marie -

onsdag 12. oktober 2011

Houdinis hund

Kjæresten viste meg denne herlige kortfilmen av Sara Johansen her om kvelden. Den er absolutt verdt å se:



- Helga Marie -

tirsdag 11. oktober 2011

Som aper på et gitter

På vei hjem fra jobb i går hørte jeg Kulturnytt på P2. I går handlet mye av det jeg hørte på om årets nobelprisvinner i litteratur, svenske Tomas Tranströmer, som jeg bare må innrømme at jeg ikke hadde hørt om før. En stygg ripe i mine åndssnobb-ambisjoner, men nå er jeg i alle fall ute av uvitenhetens mørke.

Knut Hoem, litteraturanmelder i NRK, leste noen utvalgte dikt, og særlig ett av dem festet seg slik at jeg måtte finne det da jeg kom hjem - jeg falt fullstendig for metaforen "som aper på et gitter":

TIL VENNER BAK EN GRENSE

I

Jeg skrev så magert til dere. Men det jeg ikke kunne si
este og este, som et gammeldags luftskip
og gled til slutt bort gjennom nattehimmelen.

II

Nå ligger brevet hos sensor. Han tenner lampen.
I lyset flyr ordene mine opp som aper på et gitter,
rusker og river, tier stille, flekker tenner!

III

Les mellom linjene. Vi skal møtes om 200 år
når mikrofonene i hotellets vegger er glemt
og endelig får sove, bli ortoceratitter

 Tomas Tranströmer

Jeg blir så glad når jeg leser et dikt der bildebruken gir meg nettopp bilder! "I lyset flyr ordene mine opp som aper på et gitter, rusker og river, tier stille, flekker tenner!" - jeg ser det for meg. Alt det som er stengt inne i brevet som ikke kunne skrives fordi noen skulle sensurere det... Kanskje.

Forøvrig ligger Tranströmers samlede dikt, til norsk ved Jan Erik Vold, digitalisert og gratis på Nasjonalbibliotekets nettsider! Jeg har bladd og lest litt, men som den gammeldagse nostalgikeren jeg er må jeg nok skaffe meg en papirutgave etter hvert, selv om gratis er bra.

- Helga Marie -

fredag 7. oktober 2011

Bilbelte - hvorfor det?

Dagsrevyen melder at halvparten av alle som dør i bilulykker her i landet har latt være å bruke bilbelte. Hva tenker folk på???! Er det virkelig mulig? Jeg kan virkelig ikke fatte at folk kan være så dumme...

- Helga Marie -

Berlin, Berlin...

Her er noen bilder fra turen vår (les mer om Buddy Bears her):

Buddy Bears

Enda flere buddies

Buddies igjen

Museumsinsel

TV-tårnet

Literaturhaus

Et hus med kunst på fasaden

Buddies igjen

Riksdagen

Sans Souci

Joda, den lange Kjæresten får plass i en Trabant

Berlin Hauptbahnhof

Mote fra DDR - lekker, eller hva?

Sommerferie i oktober



I skrivende stund har jeg parkert mitt slitne legeme og mine trøtte, hovne ben i husets beste godstol med dertilhørende fotskammel for å klappe på og fordøye minnene og årets høstferie som likegodt kan kalles sommerferie.

Det startet med en knallhelg her hjemme. Alt var bra, både værmessig og sosialt - tre generasjoner samlet, noe fordeling av ting og tang opphavet gjerne ville bli kvitt, og ellers gildt samvær over god mat og drikke, sykkelturer og byturer etter smak og behov, studie av baksiden av øyelokkene for noen av oss og i det hele tatt - høstferien kunne ikke fått en bedre start.

Og mandag morgen tørnet Kjæresten og jeg ut for å ta drosje til stasjonen hvorfra toget tok oss til Gardermoen. Derfra dro vi videre til Berlin og i natt kom vi hjem igjen, stappfulle av inntrykk og minner.

Jeg var i Berlin på skoletur for 17 år siden, og jeg må bare innrømme det: Det er ikke så mye jeg husker. Det er litt pinlig, ettersom det faktisk var mitt første besøk i en europeisk storby, men jeg tror det hadde noe med settingen å gjøre. Selvsagt var det stas å være på tur, men først og fremst gikk jeg på folkehøgskole og det var alt som skjedde i den forbindelse som virkelig betydde noe. Dessuten dro vi videre til Praha, og jeg må nok innrømme at så flott som Berlin er så mangler den Prahas magi.

Velvel. Kjæresten og jeg hadde snakket om Berlin lenge, og nå var det på tide å reise. Skulle det bli med det første og ikke på en særdeles udefinert tidspunkt i fremtiden måtte vi handle nå mens jeg fortsatt har lov til å fly og dessuten ork til å traske rundt på asfalt og brostein. I ukene før vi skulle reise begynte jeg å skjønne at jeg muligens hadde vært vel optimistisk med tanke på kapasiteten, men vi var skjønt enige om at ambisjoner og tempo måtte avpasses brukergruppen og det har vi klart fint!

I temperaturer på rundt 25 grader har vi spist lunsj på Literaturhaus, besøkt Kathe Kollwitz Museum og tatt sightseeingbuss (greit med en repetisjon siden 1994 og dessuten har ikke akkurat tiden stått stille i Berlin i de 17 årene), vært på dagstur til Potsdam der et klart høydepunkt var å sløve i gresset i sola foran slottet Sans Souci (ja, vi følte oss ganske så sorgløse der vi lå), besøkt DDR Museum som anbefales varmt (det byr blant annet på gjensyn med Jon Blund fra Jul i Skomakergata) og dessuten Jüdisches Museum Berlin som også anbefales på det varmeste. Etter fem timer (inkludert lunsjpause) orket vi ikke mer. Da hadde vi gått grundig gjennom jødenes historie i Tyskland fra ca. år 400 e.Kr. og frem til 1930-tallet, men da orket vi ikke mer. Og den siste delen av historien er uansett den mest kjente. Innimellom alt dette har vi shoppet litt og dessuten hatt en lengere hvilepause på hotellet hver ettermiddag da undertegnede har lagt beina høyt og slumret under dyna. Satt på trykk som her syns jeg vi har vært riktig aktive tross alt.

Og Berlin er en spennende by, det er det ingen tvil om. Men likevel har jeg ikke helt taket på den enda. Jeg spekulerer litt på hva det kan komme av. Det er selvsagt ikke vanskelig å forklare at jeg har en forkjærlighet for London. Jeg har bodd der og jeg snakker språket. Dessuten er London en by jeg tror alle nordmenn har et forhold til, selv de som ikke har vært der. Referansene er så uendelig mange, fra historisk kontakt til film og nyhetssendinger så akkurat det er lett å forklare.

Det er noen likhetstrekk med Paris også. Selv om fransken min i beste fall kan kalles rusten, så har jeg i det minste hatt fransk på skolen og dermed laget meg en liten rot i retning det franske. Men det handler også om at Paris er en by man hører mye om. "Romantikkens hovedstad", "verdens vakreste by" osv. Hvis Woody Allen hadde vært like begeistret for Berlin som han er for Paris hadde det kanskje vært flere referansepunkter til Tysklands hovedstad, men slik er det jo ikke.

Og Berlin ligger der med hele sin lange historie og så er det aller mest det som har skjedd der siden 1930-tallet i alle fall jeg forbinder med byen samt noen vage ideer om de "glade 20-åra", Bertold Brecht og Kurt Weill. Så egentlig hadde jeg tenkt å skaffe meg noe litteratur om Berlin og Tyskland da vi var der, men som man kanskje bør forvente var det meste av litteraturen der på landets eget språk og altså utilgjengelig for meg som valgte fransk fremfor tysk på skolen.

Det er vel trolig ikke så rart at jeg sliter litt mer med å bli kjent med Berlin enn med Paris og London, men uansett er jeg absolutt klar for en ny tur til Berlin etter hvert. Og i mellomtiden skal jeg lese en av de bøkene jeg fant på engelsk: Berlin at War. Life and Death in Hitler's Capital, 1939-45 av Roger Moorhouse som jeg kom over på Litteraturhaus. Det blir selvsagt å dykke dypere i den perioden av historien jeg allerede kjenner best, men på den andre siden er det en rivende godt skrevet bok om sosialhistorie og altså særdeles lesverdig uansett hvilken epoke den handler om.

Hjemme igjen er det ellers inderlig deilig at det fortsatt bare er fredag og at trette bein kan få hvilt seg litt mer før en ny arbeidsuke begynner på mandag.

- Helga Marie -