Søndagstanker: Forgjeves?

I går falt blikket mitt på en liten sak nederst på en side i Aftenposten. Delara Darabi ble henrettet 1. mai i all stillhet for å unngå bråk. Ikke engang hennes egen advokat fikk beskjed før etterpå. I henhold til iransk lov skal advokaten ha beskjed senest 48 timer innen henrettelsen skal skje, dette i følge informasjon på Save Delara Blog.

Jeg har ikke så mye å si, egentlig. Det er så fryktelig sørgelig at respekten for menneskeverdet er så liten. Og det skjer ikke bare i Iran. Som en kollega tørt bemerket: "Det er lett å ta Iran, hva med Kina?" Han har selvsagt rett - ifølge Amnesty Internationals årsstatistikk for 2008 henrettet Kina flere mennesker enn alle andre land til sammen. Men Kina er en viktig handelspartner for vesten, så hva gjør man da?

Det kan være lett å bli motløs, men som overnevnte artikkel om årsstatistikken også nevner er den globale trenden synkende. Så det er ingen grunn til å gi opp: "Den som gir seg er en dritt!"

Og som jeg fortrøstingsfullt lener meg på:

28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. 29 Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. 30 Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. 31 Så vær ikke redde! Dere er mer verd enn mange spurver. (Matteus 10, 28-31)

- Helga Marie -