mandag 16. november 2009

Bare veldedighet?


Jeg vokste opp med tre "søsken" fra Manila på kjøleskapdøra. Det var to gutter og ei jente, og de var ganske ofte omtalt i heimen, og i kveldsbønna var de alltid nevnt ved navn.

Nå, mange år senere har jeg to fjernadopsjonsbarn. Jeg opplever det som svært meningsfylt å kunne bidra til at disse barna får skolegang, og at de og familiene deres får et visst minstemål av helsestell. Det føles ikke som om jeg får gjort så mye for å redde verden her jeg sitter på min trygge tue i et steinrikt hjørne i nord, men i det minste kan jeg da støtte disse to barna, eller rettere sagt, et enkeltbarn og et dagsenter representert ved ei alvorlig lita jente med en enorm føflekk på halsen.

Jeg skal innrømme at jeg ikke har tenkt særlig over hvorvidt slike fjernadopsjonsprogram fritar myndighetene i de aktuelle landene en klar forpliktelse overfor sin egen befolkning, og jeg ser Norsk Folkehjelps Ungdoms poeng i innlegget i Dagsavisen i dag. Selvsagt er det myndighetene på Filippinene som bør ta seg av Jonnars skolegang. Selvsagt bør Adrianas helse være Brasils sak.

Men hva foreslår Norsk Folkehjelps Ungdom at jeg skal gjøre istedet? Skal jeg la Jonnar og Adriana i stikken for en kamp som går over år, år, år? Jeg ser ikke hva jeg som enkeltmenneske kan bidra med utenom å gi pengestøtte til organisasjoner som driver et arbeid jeg har tro på. Og når Jonnar får fullføre skolegangen sin og bli ingeniør som han drømmer om, så har Filippinene fått et barn fra slummen som kan være med for å kjempe den kampen som er nødvendig for en mer rettferdig fordeling.

Jeg vet ikke om Jonnar eller Adriana tenker på min pengestøtte som veldedighet, eller om de opplever det som nedverdigende. Jeg håper virkelig ikke det. For de pengene jeg betaler til Misjonsalliansen hver måned springer ut av et genuint ønske om en bedre verden for alle, og hvis mitt bidrag gjør at disse to barna kan forsørge seg selv og familien sin når de blir voksne, og selv bidra til å gjøre sine land bedre til å ta vare på de fattige, ja da skjønner jeg ikke annet enn at det funker.

- Helga Marie -

P.S. Bildet er lånt fra Misjonsalliansens faddersider.