Favorittkjærlighetsdikt

I hine hårde dage, i løpet av ungdomsskolen eller så, fikk jeg virkelig øynene opp for dikt. Jeg scannet bokhylla hjemme og oppdaget mange ulike diktsamlinger hvorav Halldis Moren Vesaas ble en klar favoritt. På videregående oppdaget jeg Karin Boye. Og selvsagt mange andre: Tarjei Vesaas, Jakob Sande, Einar Skjæraasen (han husket jeg jo faktisk fra barneskolen og det ihjel-deklamerte "Du ska itte trø i graset"), Gustav Fröding, Tove Ditlevsen, Marie Takvam... Og så de engelske, da: Shakespeare, Blake, Wordsworth, Shelley, Sylvia Plath, Dorothy Parker, E. E. Cummings... Det er så mange.

Det som slår meg når jeg skriver dette er flere ting: For en enorm påvirkning det har hva slags hjem man vokser opp i! Ikke at dette skal handle om mitt opphavs fortreffelighet, de er knapt de eneste som har skapt lesehester og bokormer av sine håpefulle ved å være glade i å lese bøker selv. Poenget er at "kulturell kapital" er noe det stadig refereres til i skolen på den måten at elevundersøkelser søker å finne ut sammenhengen mellom elevenes sosiale bakgrunn og skoleprestasjoner. Det er jo en sammenheng, noe politikerne er særdeles opptatt av der de kommer med ulike løsninger på hvordan skolen skal virke sosialt utjevnende. Og jeg mener at det ikke kan underslås at skolen er et prosjekt nøye tilpasset de av oss som er vant til å bevege oss i en verden av det skrevne ord. Slik sett er det heller ikke så rart at jeg har blitt lærer. Dette er egentlig en skikkelig avsporing fra temaet, så jeg skal prøve å pense meg tilbake.

Jeg skulle nemlig frem til et tema som Kjæresten og jeg har vært innom mange ganger og siste gang i går: Kjærlighetsdikt. Av ymse grunner er vi, i det siste, blitt nysgjerrige på hvilke kjærlighetsdikt andre er glade i. Så nå er spørsmålet: Er det noen der ute som vil dele disse med oss? Motivasjonen kan kanskje delvis forklares ved et besøk her uten at jeg skal kjede mitt publikum med detaljer.

Men for å ikke forvente mer av andre enn jeg er villig til å gi selv så skal jeg komme med mitt bidrag i mylderet av kjærlighetsdikt der favoritten skifter med sinnstemningen. I dag er i alle fall mitt favorittdikt følgende:

i carry your heart with me(i carry it in
my heart)i am never without it(anywhere
i go you go,my dear;and whatever is done
by only me is your doing,my darling)
i fear
no fate(for you are my fate,my sweet)i want
no world(for beautiful you are my world,my true)
and it's you are whatever a moon has always meant
and whatever a sun will always sing is you

here is the deepest secret nobody knows
(here is the root of the root and the bud of the bud
and the sky of the sky of a tree called life;which grows
higher than soul can hope or mind can hide)
and this is the wonder that's keeping the stars apart

i carry your heart(i carry it in my heart)

E. E. Cummings

Nå venter jeg spent!

- Helga Marie -

P.S. Illustrasjonsfoto fra freedigitalphotos.net.