torsdag 29. oktober 2009

Blåbærvik og Rovdyrmyr

I etterkant av forrige ukes morgenkåseri med Godi Keller har både Kjæresten og jeg blitt inspirert til å blogge om saken, dog fra litt ulike vinkler. Kjæresten har fokus på Godi Kellers hovedpoeng, nemlig hvordan språklige uttrykk forandrer seg. Innlegget hans kan du lese her. Jeg syntes det han skrev var morsomt og kom på en opplevelse jeg selv har hatt av å misforstå et stedsnavn ganske radikalt:

Familien min flyttet til Øyer i 1986 og etter hvert som jeg og søsknene mine ble kjent med stedets fasiliteter oppdaget vi badestedet "Blåbærvika" - et sjarmerende sted (med iskaldt badevann) som etter det jeg kunne skjønne hadde lite med blåbær å gjøre. Men navnet var fint. Jeg likte klangen av det, selv om jeg stusset litt.



Mye senere fant jeg ut at jeg hadde hørt feil. Det var Blombergvika. Ikke på langt nær like sjarmerende...

Vil du vite hva Rovdyrmyr har med saken å gjøre må du lese Kjærestens blogg.

- Helga Marie -

mandag 26. oktober 2009

Bokhyllas oppriktige svar


Denne morosaken kommer fra Hanne som er en kilde til mye artig. Jeg ville også konsultere bokhylla, og her er altså hva min bokhylle svarer når jeg spør:

Er du mann eller kvinne?
En kvinne i Berlin

Beskriv deg selv
Meg eier ingen

Hvordan har du det?
Tatt av vinden

Beskriv stedet du bor på
Bråkmakergata

Hvor ønsker du å reise?
Kilden i Provence

Beskriv din beste venn
Ur-Pippi

Hva er din favorittfarge?
Det røde rommet

Hvordan er været akkurat nå?
Storm ved Stad

Hva er din favorittårstid?
Sommarboken

Om livet ditt var et tv-program, hva skulle det hete?
The Private Memoirs and Confessions of a Justified Sinner

Hva betyr livet for deg?
Hundre appelsinar og ein fiolin

Hvordan er parforholdet ditt?
Beloved

Hva er du redd for?
Onde sirkler

Dagens aforisme
Nåden har ingen lag

Hvilket råd vil du gi andre?
Saman er ein mindre aleine

Hvordan vil du dø?
Fri

Ditt motto
Store forventninger

- Helga Marie -

P.S. Bildet er lastet opp fra chillihead som har bildene sine på Flikr under Creative Commons-lisens.

torsdag 22. oktober 2009

Morgenkåseriet på P2

Jeg er en ivrig P2-lytter, særlig på visse tidspunkt av dagen: På vei til jobb om morgenen. Kjæresten og jeg sitter i bilen, er litt morgentrøtte og ute blir det bare mørkere, men vi lar oss underholde av P2. Først nyheter (som forsåvidt ikke alltid er særlig underholdende) og kl. 7:25 kommer det vi har ventet på: Morgenkåseriet.

Som regel er det vel verdt å lytte til. Noen ganger fantastisk morsomt, og svært ofte noe man kan tenke på litt lenger enn de fem minuttene det varer. Jeg har noen favoritter blant kåsørene. Are Kalvø er kanskje opplagt. Men også Inge Eidsvåg og ikke minst Godi Keller er flotte å lytte til. I dag fant jeg ut at Godi Keller har sin egen hjemmeside (hvem har ikke det i disse dager, forøvrig) og fikk lyst til å dele den med dere. Jeg har lenket opp ukens kåseri og anbefaler det som virkelig god lesning - morsom og med en hel del å tenke over.

Ha en god dag!

- Helga Marie -

lørdag 10. oktober 2009

Når lykken er bedre enn forstanden

Dette innlegget burde nok kommet litt tidligere i soppsesongen til, om ikke skrekk og advarsel, så i det minste som en påminnelse. Nå er tiden ute for både steinsopp og rødskrubb i år. Når neste års soppsesong kommer skal jeg være litt bedre forberedt - jeg har nå kjøpt en soppbok, og det var da den kom i hus nå på tampen av soppsesongen at jeg skjønte at jeg hadde tatt feil av steinsopp og rødskrubb.

Nå er jo ikke dette krise, for begge er matsopper (selv om rødskrubben faktisk er giftig hvis den ikke varmebehandles godt før den spises). Men jeg trodde altså at jeg hadde plukket steinsopp når det egentlig var rødskrubb jeg hadde funnet. Erfarne soppkjennere ler kanskje av at det går an å ta feil av disse to. I ettertid syns jeg det er litt snodig selv også. For den som gjerne vil se selv kan dere titte her. Begge sopper kan forveksles med andre sopper, men ikke med hverandre. Så ja, jeg er litt flau. Og tenker at jammen er vi heldige, Kjæresten og jeg, ettersom det altså sto mellom to spiselige arter. Noen ganger er rett og slett lykken bedre enn forstanden.

Her er et bilde av noen av eksemplarene jeg fant. Ganske fine? Og de ble gode også, da de vel var stekt.


- Helga Marie -

P.S. Soppboken min heter Sikre sopper og omtale av den finnes her.

onsdag 7. oktober 2009

Bokhylla mi

Jeg har skrevet om den tidligere. Bokhylla og dens innhold. Noen bøker er gamle venner som jeg har lest gang på gang og vet at jeg kommer til å lese flere ganger. Andre har jeg kanskje bare lest en gang, men opplevelsen var så stor at jeg vil ha boka som minne. Noen bøker er oppslagsverk og skal slett ikke leses fra perm til perm. Og noen har jeg aldri lest...

Sistnevnte har jeg et noe ambivalent forhold til. I noen omganger har jeg ryddet i bokhylla og gitt bort endel bøker, men det har alltid vært bøker jeg har lest først. De har som regel vært greie, til og med gode, men ikke så gode at de fortjener hyllecentimeter i en allerede overfylt stue. Og bøkene jeg ikke har lest kan jeg jo ikke gi bort! De kan jo vise seg å være fantastiske. Mitt kroneksempel her er Sangen om Salomon av Toni Morrison som jeg forsøkte å lese for så å legge den bort i flere år. Den var tung og traurig. Men plutselig var dagen der da jeg oppdaget for en flott roman det var. Jeg klarte ikke å legge den bort før den var utlest i firetiden på natten. Siden har jeg ventet på en ny slik åpenbaring eller skjult skatt i min egen hylle, men så langt uten resultat. Og det er noen bøker som har fått noen sjanser.

En god venninne som har mye av samme problemet fortalte forleden at hun nå har organisert bokhylla på nytt og fått samlet sin "skammens meter" på en plass. Dette var en god idé. Det ville jeg også gjøre. Da ville jeg ha dem samlet og klare til lesing. Søndag satte jeg igang. Men resultatet ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Underveis oppdaget jeg nemlig at, joda, det går fint an å gi bort bøker man ikke har lest selv først. Plutselig føltes det som den eneste, kloke løsningen.

Jeg plukket ut den ene boka etter den andre og puttet i bærepose som siden ble med på jobb. Nå har jeg overlatt posen til "romkameraten" min så får hun ta seg av innholdet om hun vil. Det hun ikke vil ha kan andre få forsyne seg med - jeg blir nok kvitt dem. Dermed har jeg kvittet meg med hele problemet - de står der ikke lenger, og jeg slipper å tenke at jeg skal lese dem. Hah! Jeg vant! Til neste gang det er mammutsalg...