fredag 15. mai 2009

Ukeslutt med Henrik Wergeland

Denne helgen er det 17. mai, og i den anledning altså et dikt av nasjonaldagsfeiringens far, Henrik Wergeland. Jeg er litt spesielt glad i dette diktet fordi jeg deklamerte det på 17. maifest på samfunnshuset i 1990 da det var 45 år siden Norge ble fritt etter krigen. Vi var en håndfull ungdomsskoleelever som fikk bidra med ulike dikt om 17. mai, og dette var det diktet jeg hadde funnet.

Vi øvde og øvde og øvde under fast og kyndig veiledning av norsklærer Hilchen og da dagen endelig var der fikk jeg til og med bruke den nye bunaden min som egentlig ikke skulle brukes før konfirmasjonsdagen ti dager etter. Er det rart jeg husker det godt?

Det kan jo ellers, i en slik patriotisk stund være på sin plass å minne om at Henrik Wergeland også kjempet for at jødene skulle få tillatelse til å bo og arbeide i Norge.

Men altså:

LEVE SYTTENDE MAI!
SANG TIL CONSTITUTIONSDAGEN

Du qvalte Røst i Salen,
brus fræm som Fossens Væld!
Og rung igjennem Dalen
som Storm fra Dovrefjeld,
fra alle Dølehjerter
som under Vadmel slaae,
mens Fryds og Friheds Kjærter
i kjække Øine staae.

See, over Storm af Latter
(den Første vist i Aar)
den hulde Majens Datter
rundt Norges Himmel gaaer!
Og hvor hun bliver baaren,
den Majens favre Dag,
i Jubl hensvinder Taaren,
som ved et Trylleslag.

Thi Meer end Guld hun øste
vidtover Norges Land;
thi Slavejern hun løste
af Norges gjæve Mand.
De Frie sig da fryde!
Men Trællen sidde qvar!
Hvad rager Goth og Jyde
Klenodet, Norge har?

Kom raske Gut og Gjente
til Majens grønne Vold!
Vi skal Fiolen hente:
der boer den muntre Trold,
som løser Glædens Vinger,
som over Gubbens Haar
og Kjærringskoutet klinger:
"Heihopsan! det er Vaar!"


Se, Friheds Dag i Majen,
din tro og kjække Hær!
Dit Jubelbanners Vajen
den lyse Fjeldbirk er.
Dens muntre Grønne taler:
"Jeg er det skjønne Haab,
at rundt i Norges Dale
idag er Jubelraab."

Et Bæger skjæmmer Ingen,
hvor Folket staaer som Brud,
med Loven -- den er Ringen --
til Frihed viet af Gud.
Den Ring i ærlig Næve
som Lynild straaler; men,
hvis Skurken den vil hæve,
han brænder sig paa den.

Straal da i rene Hænder,
du Norriges Klenod!
Men slukkes du, da ender
Stolt-Norrige i Blod:
Da aldrig meer jeg griber
mit maiblomkrandste Glas;
men -- hui! -- paa Dovre sliber
min gode Tollebas!



Henrik Wergeland




Dessverre får jeg ikke til å sette opp linjene i diktet her på bloggen slik de står i trykket, men for de som gjerne vil de hvordan det ser ut går det an å besøke Dokumentasjonsprosjektet - tekstsamling.

God nasjonaldag!

- Helga Marie -



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar