Små vassa tänder og skära hender...

Mitt lilla barn

Ett barn ska jag ha när jag blir stor
med smala ben och mjuka skor
små vassa tänder och skära händer
mage som en sockertopp och ljusbrunt hår precis rakt opp

och jag ska köpa saker varje da’
så många som mitt lilla barn vill ha
och skrika ska mitt lilla barn få göra
för skrik tycker jag om att höra
och bråka hela dagarna,
och skrämma kor i hagarna,

men ska jag säga akta dig för eld och djupa vatten
spring aldrig, aldrig bort från mig i den svarta natten (repris) 

  

Vi ska busa mycket varje da’
mitt eget lilla barn och ja’
och skrika som gorillor ska vi göra
hoppa runt och skrämma folk ni ska få höra
och vi ska bita dom i benen
och bidna fast dom vid den stora stenen 

Om mitt barn får ont i magen några gånger
ska jag sjunga för det jättefina sånger
och jag ska byta blöjor på mitt barn
och sätta på små kläder
och världens minsta gummistövlar ifall det blir dåligt väder.  

(Text: Barbro Lindgren, Musik: Georg Wadenius)

En perfekt oktoberlørdag

Dette har vært en aldeles perfekt lørdag. Den startet med at jeg våknet tidligere enn jeg pleier - helt av meg selv (i alle fall nesten helt av meg selv). Kjæresten og jeg har besøk av Svigermor i helgen, og vi møttes alle tre glade og fornøyde til frokost på kjøkkenet i halv ni-tiden. I min bok er det en meget anstendig, relativt tidlig frokosttid på en lørdag.

Mens Kjæresten og Svigermor tok en snartur på posten (for å kjøpe billetter til Kristin Asbjørnsens Dølajazz-konsert i Lillehammer kirke i ettermiddag) og handle noen småting fikk jeg gjort flere små husting som har ventet på oppmerksomhet uten å få det en stund: Pelargoniaene er nå god plassert i kjelleren for vinteren og det er ny pære i utelampa utenfor kjøkkendøra. Jeg fikk hengt opp klesvask på verandaen i høstsola, og da de to shopperne kom tilbake dro Kjæresten og jeg på joggetur.

Jeg har nemlig et prosjekt om å komme i bedre form. Jeg har funnet et ypperlig opptreningsprogram for sånne noviser som meg på Löplabbets nettsider, og på 12 uker skal jeg altså bli betydelig sprekere og istand til å følge mosjonistprogrammet deres. Jeg har aldri likt å jogge. Jeg har nesten aldri gjort det og har forsøkt å lure meg unna stort sett hver gang jeg har blitt nødt tidligere. Men nå er jeg snart ferdig med min åttende joggeuke med tre ganger pr. uke og i dag jogget jeg 30 og et halvt minutt i strekk uten en eneste gåpause!! Det er revolusjon! Jeg er så stolt! Det hjalp veldig at Kjæresten var med og heiet på meg når jeg begynte å bli sliten, og det hjalp også en hel del at det var nydelig sol, men uansett gode forhold: Jeg gjennomførte dagens program med glans! Hurra!!

Dagens fysiske aktiviteter var ikke over med dette. Vi tre dro nemlig en tur på fjellet og kom oss nesten opp på Nevelfjell før jeg forlangte lunsj. Da vi nærmet oss bunnen av nisteboksen fant vi ut at tiden frem til konserten var i knappeste laget til å nå toppen denne gangen, så vi snudde og rakk hjem til dusj og fasadefiksing før jazzkonsert i kirka.

Og konserten var virkelig rosinen i pølsa i dag. Jeg har ikke vært på konsert med Kristin Asbjørnsen før, og jeg må bare si: For en artist! For et band! Og for en stemning! Jeg var helt revet med og det er jeg slett ikke alltid på konsert. Den særegne stemmen hennes og instrumentene krøp inn under huden på meg og gjorde meg både lykkelig og rørt på samme tid. En fantastisk opplevelse!

Nå sitter vi mette og late i stua. Jeg med Mac'en i fanget, Kjæresten med Top Gear på tv og Svigermor med avis. Det er godt å være mennesker på en slik lørdag, og jeg håper at verdens beste Elisabeth som har bursdag i dag har hatt en like bra dag som vi. Gratulerer, Elisabeth! :)

- Helga Marie -

P.S. Jeg skal være den første til å innrømme at bildet mitt fra konserten ikke yter rettferdighet til opplevelsen på noen som helst måte - mobilkamera har sine begrensninger - men det var nå litt kjekt med et bilde likevel.

Takk, Ludvigsen!

Gustav Lorentzen fra "Knutsen og Ludvigsen" døde i går kveld. Som en takk for mange, mange gode opplevelser:



- Helga Marie -

Et minne for livet

Jeg er glad i musikk og har en fortid som elev i musikkskolen (som det het før det ble kulturskolen) med fiolin som instrument. De siste årene har jeg imidlertid mest lyttet til musikk og der er jeg nærmest altetende avhengig av humøret. Bruce Springsteen er en artist jeg har stor sans for og det hadde vært flott å være på konsert med ham i Bergen. Noen blodfan er jeg imidlertid ikke, så det ble ingen Bergenstur på meg. Jeg har kost meg med innslag på nyhetene istedet.

Men jeg har en tidligere studievenninne som må sies å høre til den virkelig innerste sirkelen av fans og hun har vært på konsert. Hun og datteren. Se her:



Et minne for livet? I think so!

- Helga Marie -

Forelska i Kari Bremnes

Mens jeg venter på at tema for muntlig eksamen skal legges ut på "it's learning" har jeg litt problemer med å fokusere på lesing, så jeg har endt opp foran tv'n for der viser de "Ansikt til ansikt: Kari Bremnes" oppdaget jeg. I seg selv er det en virkelig interessant programserie, men når Kari Bremnes medvirker blir det direkte oppbyggelig.

Jeg elsker den dama! Dels er hun så fantastisk vakker. Du snakker om stil! Hun er elegant, bærer smykker og klær med stil og selvtillit. Og så åpner hun munnen for å synge, og ut triller den ene fantastisk vakre sangen etter den andre. Og ikke bare vakre, men ettertenksomme, triste, kloke. Den samme klokheten gjennomsyrer samtalen med Morten Krogvold. Jeg sitter og sukker av lykke - tenk å få en halvtimes glimt av henne, selv på tv. Jeg liker det hun sier om å ikke ønske å eksponere private hendelser, men gjerne erfaringer. Hun mener at hun lett ville komme i veien for det hun prøver å si hvis hun står for tydelig frem selv. Det tror jeg er helt riktig. Jeg trenger absolutt ikke vite mer om henne enn det jeg får gjennom sanger og slike intervjuer som NRK.

For noen uker siden fikk jeg den nyeste cd'en hennes av Kjæresten, ære være ham for det. Han er fan av dama selv og hadde nok lyst på "Ly" han også. Jeg regner med at han takler ganske bra at jeg erklærer meg som "forelska i Kari Bremnes" - jeg tror han skjønner hva jeg mener. Jeg vil jo ikke nettopp gifte meg med henne, men jeg kan gjerne se på henne ganske lenge av gangen og høre på at hun synger og eller snakker. En annen som skjønner hva jeg mener er mitt faderlige opphav. Han var med på forestillingen "Svarta Bjørn" for flere år siden og var meget rørt over både musikken og artisten. Han får helt klart et eget, interessert glimt i øynene når damen kommer på tale, men hvor ofte han faktisk hører på musikken er en annen sak. Enda han faktisk er eier av i alle fall en Kari Bremnes-cd ("11 ubesvarte anrop").

Det er vanligvis noe litt flaut og patetisk med kjendisbeundring føler jeg. Hvorfor i alle dager bruke tid på å beundre intenst noen man i beste fall ser på en konsertscene? Men akkurat i forhold til Kari Bremnes føler jeg at det er helt på sin plass. Hun fortjener det.

- Helga Marie -

Nostalgi til husbruk

Jaja. Så har jeg flyttet fra Oslo aldeles frivillig. Nesten i alle fall. Men det forhindrer ikke at jeg hører til de nordmenn som er vilt begeistret for hovedstaden vår og gleder meg til hver eneste tur dit.

Mitt forhold til Oslo begynte lenge før jeg hadde vært der selv. Foreldrene mine hadde bodd i denne legendariske byen før jeg ble født, og jeg hadde en klar oppfatning av at alle gifte par måtte bo en stund i Oslo før de kunne prøve seg noe annet sted. Dette førte til et sørgelig brudd med barndomskjæresten nokså rett etter at vi hadde avtalt å gifte oss i en alder av 3-4 år. Jeg lanserte nemlig denne ideen om Oslo og det viste seg da at min utkårede ikke hadde tenkt å flytte fra mamman sin. Så galt kan det gå, og så vidt jeg vet har han aldri flyttet til Oslo. Det gjorde derimot jeg, med tid og stunder, og ble som sagt svært glad i byen. Derfor er dagens bloggpost en samlig hyllingssanger til Oslo:



Jeg har bodd ved Alexander Kiellands Plass - denne sangen trykker på alle de rette knappene...

... og Hovedøya er bare det beste stedet å bade!



Og så var det jo "Bysommer" da.




- Helga Marie -

Sol, sang, frihet, vår...

Det er så deilig vær i dag - det er langhelg (riktignok innspurt med oppgaveskriving) - snart skal jeg spise middag - verden er full av gode mennesker og jeg har nettopp lært hvordan jeg skal få inn en filmsnutt fra YouTube i bloggen min, så her kommer en av mine favorittsanger - til ære for denne siste dagen i april:

En urpremiere?

I dagens utgave av lokalavisen GD leser jeg at det skal være en mulig urpremiere i Nordre Ål kirke i kveld kl. 20. Gratis til og med! Morten Jostad (på bildet, lokal dramatiker og skuespiller) har dramatisert fortellingen "Jerusalems skomaker" av Sigrid Undset og denne fremføres altså i nærmeste kirkebygg denne mandagskvelden ledsaget av klassisk musikk. Såvidt Jostad vet har denne fortellingen ikke vært dramatisert før, derfor altså en mulig urpremiere. Jeg skal - og vil du væra med, så heng på!

- Helga Marie -

Påskesol, Bach og oppgaveskriving

Sukk... En palmesøndag viet til oppgaveskriving... Jeg blir litt mismodig og synes synd på meg selv. Dagen startet ganske bra sett fra et oppgaveskrivingssynspunkt: Det var overskyet og ikke særlig fristende utevær uansett. Derimot var det første del av Matteuspasjonen på P2, noe som hindret meg i å komme raskt i gang med skriving og lesing. (Matteuspasjonens del 1 sendes forresten på nytt i NRK klassisk kl. 14.00 på onsdag!)

Nå klokken 14.00 er det derimot blitt fantastisk vakker sol ute og jeg har lyst til helt andre ting enn å filosofere over og diskutere historiebevissthet og historiesyn. Jeg har lyst til å være ute i våren og nyte fridager og påske. Nå får jeg faktisk sjansen til det i slutten av ferien, og da kan jeg slappe ekstra godt av hvis jeg har vært flink til å skrive nå i første halvdel. Så hva venter jeg på? Dessuten er jo historiedidaktikk ganske spennende når jeg bare kommer meg i gang. Og som sagt har jeg hørt Bach på radio i dag. Det er ikke helt det samme som å komme seg på en konsert for å høre den, men det duger.

Og livet er jo alltid lysere når sola skinner, selv når man må holde seg inne det meste av dagen. Så får jeg glede meg over at jeg har tid til å jobbe med oppgavene mine og at jeg neste år satser på å få med meg en live-fremføring av en eller annen pasjon fordi jeg er ferdig med eksamen for første påske på fire år. Så da skrider jeg tilbake til verket og håper på det beste.

- Helga Marie -