I går var jeg innom "Name It" på Strandtorget for å bruke en tilgodelapp og der fant jeg to plagg som fikk meg til å se rødt. Dessverre hadde jeg ikke åndsnærværelse til å ta bilde, men det kan hende jeg er så sinna at jeg skal innom der til uka for å dokumentere hvordan små jenter og gutter forskjellsbehandles fra første stund. De solgte nemlig trøyer med skrift på der det på jenteplagget typisk stod ord som "søt", "glad" og ELSKET og det siste stod ikke på guttetrøya! Der stod det "tøff" og "turbo" og forsåvidt "søt", men hvorfor står det ikke ELSKET på guttetrøya? Som om ikke Poden er like mye elsket som om han var ei jente?!?? Som guttemamma kjente jeg meg virkelig provosert og generelt kjente jeg meg nedstemt. Denne forskjellsbehandlingen er jo egentlig gammelt nytt, og samfunnet kommer visst aldri videre. Jenter skal være glade og nusselige og ufarlige og elsket, gutter skal være tøffe, ville og ikke riktig så elsket som de gode, glade små jentene, eller??
Det er som Hanne skriver om her og her. Stereotypier og oppdragelse til passiv og aktiv oppførsel er fortsatt sterkt tilstede. Jeg gremmes.
- Helga Marie -
lørdag 18. februar 2012
tirsdag 24. januar 2012
Lang, lang rekke
Ok, jeg innser at det jeg er opptatt av for tiden (og derfor kommer til å skrive om) vil dreie seg ganske mye rundt mitt nye liv som mamma. Det tar tid å venne seg til, det er det ingen tvil om, men åh, så forelska jeg er i Poden. Så da går det andre greit. Stort sett. Som å få avbrutt nattesøvnen for mating (jeg kan ikke klage så veldig for han sovner igjen ganske raskt stort sett) og ja, det å være alene hver dag med et spebarn. Han er jo selvsagt verdens skjønneste, søteste lille gutt, men det er litt deilig å snakke litt med andre voksne i alle fall en gang i løpet av dagen før Kjæresten kommer hjem fra jobb.
Faktisk har jeg hatt ganske mye underholdning siden nyttår når jeg tenker på det, og denne uka har jeg opptil flere avtaler så jeg kjenner at jeg skal nok passe meg for å ha altfor mye planlagt også, men i dag var jeg altså på trilletur med Barnas Turlag og det var skikkelig moro. Åtte mødre og en far trasket rundt i Nordre Ål, dels i klynge, dels to og to og dels på lang, lang rekke før vi endte opp inne i Håkons Hall med nistematen vår. Jeg hadde tatt med fotoapparat men fikk aldri fiska det frem og dumt var det, for det var virkelig et festlig syn å se alle barnevognene på rekke og rad krysse Sigrid Undsets vei. Uvisst om bilistene syntes det var like stas...
Ellers må jeg innrømme at jeg nok fort kan møte meg selv i døra i disse tider, for jeg har aldri vært særlig tålmodig med barnevognligaen tidligere. Jeg har irritert meg over at de tar opp plass på fortauet (de går jo alltid to i bredden...) og all plassen de tar på kafeer bare for å nevne noe. Nå er jeg der selv...
Fortsettelse følger trolig...
- Helga Marie -
Faktisk har jeg hatt ganske mye underholdning siden nyttår når jeg tenker på det, og denne uka har jeg opptil flere avtaler så jeg kjenner at jeg skal nok passe meg for å ha altfor mye planlagt også, men i dag var jeg altså på trilletur med Barnas Turlag og det var skikkelig moro. Åtte mødre og en far trasket rundt i Nordre Ål, dels i klynge, dels to og to og dels på lang, lang rekke før vi endte opp inne i Håkons Hall med nistematen vår. Jeg hadde tatt med fotoapparat men fikk aldri fiska det frem og dumt var det, for det var virkelig et festlig syn å se alle barnevognene på rekke og rad krysse Sigrid Undsets vei. Uvisst om bilistene syntes det var like stas...
Ellers må jeg innrømme at jeg nok fort kan møte meg selv i døra i disse tider, for jeg har aldri vært særlig tålmodig med barnevognligaen tidligere. Jeg har irritert meg over at de tar opp plass på fortauet (de går jo alltid to i bredden...) og all plassen de tar på kafeer bare for å nevne noe. Nå er jeg der selv...
Fortsettelse følger trolig...
- Helga Marie -
onsdag 11. januar 2012
Inn i ukjent terreng
Jeg har egentlig lovet meg selv at bloggen min ikke skal forvandles til en mammablogg, men det er likevel ikke til å unngå at jeg skriver litt om det livet mitt handler om nå for tiden. Det er forunderlig hvor annerledes livet blir med et spebarn i huset. Fortsatt kan jeg for eksempel streve litt med å skjønne at det er jeg som skal våkne og aksjonere når Poden begynner å snøfte og knirke ved siden av meg om natten. Men det er kanskje ikke annet å vente - knappe seks uker mot drøye 36 år... Gamle vaner er vonde å vende.
Tittelen på dette innlegget kan således referere til nesten alle sider ved det å bli mamma for første gang, men det jeg tenkte på da jeg skrev den inn var amming.
Jeg var supermotivert for amming. Og jeg skal innrømme at jeg ikke helt trodde på at det kunne være så problematisk å "få det til". I mitt stille sinn har jeg vært litt overbærende til alt maset om amme- og sugeteknikk osv. Jeg har vel tenkt at dette gikk av seg selv. Nå har jeg skjønt at det gjør det slettes ikke, og Poden er på full fart til å bli et flaskebarn.
Ikke at det gjør så mye på en måte, for det viktigste er selvsagt at han får nok mat. Og jeg føler heller ikke samfunnets ammepress så sterkt (tror jeg, da). Det er mitt eget ønske om å amme og sorg over at den spesielle nærheten mellom mor og barn blir fratatt oss (meg) som gjør det vanskelig å gi seg på det. Poden bryr seg ikke så mye om det, tror jeg. Han får masse kos og nærhet ellers, og for ham representerer nok puppen etter hvert kun hardt arbeid for svært lite uttelling. Så rasjonelt sett er valget enkelt. Men vanskelig likevel. Jeg har grått mange tårer over at jeg ikke "får det til".
På vei over i flaskeverdenen er det imidlertid påtakelig lite informasjon å finne om hvordan man best skal ordne seg når man skal over på morsmelkerstatning og mating med flaske. På helsestasjonen har de stadig trøstet meg med at jeg ikke er noen dårlig mamma fordi om jeg ikke ammer, men noe praktisk informasjon om flaskemating har jeg ikke fått så langt. I morgen skal vi på seksukerskontroll, og da skal jeg intervjue helsesøster om temaet og jeg skal vente med å hente frem kanonene til jeg har funnet ut hva jeg kan lære av henne. Men denne artikkelen gjorde meg eitrende forbanna og ganske skeptisk med tanke på morgendagen. Det virker unektelig ganske hult å trøste meg med at jeg ikke er en dårlig mor som ikke ammer hvis de offentlige helsemyndighetene ikke gjør tilgjengelig informasjon for oss som må se oss om etter alternativer til puppen. Heldigvis kan man da lese engelsk, og på NHS sin hjemmeside er det en god del informasjon, og jeg roser meg i tillegg av å ha sunn fornuft, så jeg skal nok finne ut av dette, men jeg syns det er ille at man hindres i å få informasjon.
Velvel. Jeg har fått øst ut frustrasjon, og hvis tid og inspirasjon tillater det kommer jeg tilbake med en aldri så liten rapport fra morgendagens kontroll.
- Helga Marie -
Tittelen på dette innlegget kan således referere til nesten alle sider ved det å bli mamma for første gang, men det jeg tenkte på da jeg skrev den inn var amming.
Jeg var supermotivert for amming. Og jeg skal innrømme at jeg ikke helt trodde på at det kunne være så problematisk å "få det til". I mitt stille sinn har jeg vært litt overbærende til alt maset om amme- og sugeteknikk osv. Jeg har vel tenkt at dette gikk av seg selv. Nå har jeg skjønt at det gjør det slettes ikke, og Poden er på full fart til å bli et flaskebarn.
Ikke at det gjør så mye på en måte, for det viktigste er selvsagt at han får nok mat. Og jeg føler heller ikke samfunnets ammepress så sterkt (tror jeg, da). Det er mitt eget ønske om å amme og sorg over at den spesielle nærheten mellom mor og barn blir fratatt oss (meg) som gjør det vanskelig å gi seg på det. Poden bryr seg ikke så mye om det, tror jeg. Han får masse kos og nærhet ellers, og for ham representerer nok puppen etter hvert kun hardt arbeid for svært lite uttelling. Så rasjonelt sett er valget enkelt. Men vanskelig likevel. Jeg har grått mange tårer over at jeg ikke "får det til".
På vei over i flaskeverdenen er det imidlertid påtakelig lite informasjon å finne om hvordan man best skal ordne seg når man skal over på morsmelkerstatning og mating med flaske. På helsestasjonen har de stadig trøstet meg med at jeg ikke er noen dårlig mamma fordi om jeg ikke ammer, men noe praktisk informasjon om flaskemating har jeg ikke fått så langt. I morgen skal vi på seksukerskontroll, og da skal jeg intervjue helsesøster om temaet og jeg skal vente med å hente frem kanonene til jeg har funnet ut hva jeg kan lære av henne. Men denne artikkelen gjorde meg eitrende forbanna og ganske skeptisk med tanke på morgendagen. Det virker unektelig ganske hult å trøste meg med at jeg ikke er en dårlig mor som ikke ammer hvis de offentlige helsemyndighetene ikke gjør tilgjengelig informasjon for oss som må se oss om etter alternativer til puppen. Heldigvis kan man da lese engelsk, og på NHS sin hjemmeside er det en god del informasjon, og jeg roser meg i tillegg av å ha sunn fornuft, så jeg skal nok finne ut av dette, men jeg syns det er ille at man hindres i å få informasjon.
Velvel. Jeg har fått øst ut frustrasjon, og hvis tid og inspirasjon tillater det kommer jeg tilbake med en aldri så liten rapport fra morgendagens kontroll.
- Helga Marie -
fredag 6. januar 2012
En ganske ok fredagskveld
Her er noen grunner til at dette er en ganske (egentlig VELDIG) ok fredagskveld:
Riktig god natt og god helg, alle sammen.
- Helga Marie -
- Jeg har verdens skjønneste baby og har vært mamma i nøyaktig en måned
- Jeg har overlevd min første uke i mamma permisjon alene
- Jeg kom meg ut på en bitteliten trilletur med Poden i vintersola
- Kjæresten laget sin sedvanlig herlige pizza og Poden sov slik at mamma og pappa fikk spise og skravle akkurat som i gamledager
- Kjæresten har tatt med seg Poden til sengs og jeg ser krim på og diller på nettet samtidig
- Når jeg skal legge meg om en stund får jeg sove mellom de to mennene i mitt liv: En stor og kjekk en på høyre side, og en bitteliten og søt en på den venstre.
Riktig god natt og god helg, alle sammen.
- Helga Marie -
søndag 1. januar 2012
Godt nytt år!
Tenk, så er 2012 i gang. Et helt flunkende nytt år med nye og uante muligheter. Jeg går inn i det nye året med tett nese og sår hals, men er plassert i en godstol foran nyttårshopprennet fra Garmisch-Partenkirchen og har det ganske bra likevel. Bare for å si det - jeg er ikke spesielt hoppinteressert, men så lenge jeg kan huske har familien benket seg foran NRK og nyttårskonserten fra Wien (ganske kjedelig bortsett fra ballettinnslagene) og altså hopprennet som også egentlig er ganske kjedelig (dette ifølge meg).
Året som ligger foran inneholder forøvrig noe helt nytt. Jeg skal ha permisjon fra jobb og være mamma på heltid. Fryktelig spennende. Jeg har blitt grundig bortskjemt i løpet av desember med lærerkjæresten min hjemme: først to ukers velferdspermisjon etter fødselen og deretter juleferie og dessuten et par særdeles velvillige og entusiastiske besteforeldre i første etasje. Nå reiser de hjem fra juleferie og Kjæresten returnerer til jobb og min lille sønn og jeg skal klare oss toene på dagtid. Det blir sikkert helt supert. Vi skal på barseltreff, babysang og trilleturer med Barnas Turlag, så vi får sikkert nok å gjøre.
Vel, vel - året er i gang og uansett hvilke spenstige planer man har er det her og nå som gjelder, og med den påminnelsen vil jeg ønske alle der ute et riktig godt nytt år i 2012.
- Helga Marie -
Året som ligger foran inneholder forøvrig noe helt nytt. Jeg skal ha permisjon fra jobb og være mamma på heltid. Fryktelig spennende. Jeg har blitt grundig bortskjemt i løpet av desember med lærerkjæresten min hjemme: først to ukers velferdspermisjon etter fødselen og deretter juleferie og dessuten et par særdeles velvillige og entusiastiske besteforeldre i første etasje. Nå reiser de hjem fra juleferie og Kjæresten returnerer til jobb og min lille sønn og jeg skal klare oss toene på dagtid. Det blir sikkert helt supert. Vi skal på barseltreff, babysang og trilleturer med Barnas Turlag, så vi får sikkert nok å gjøre.
Vel, vel - året er i gang og uansett hvilke spenstige planer man har er det her og nå som gjelder, og med den påminnelsen vil jeg ønske alle der ute et riktig godt nytt år i 2012.
- Helga Marie -
lørdag 17. desember 2011
Det største
Tirsdag 6. desember klokka 10.19 ble jeg mamma til en stor, nydelig, bitteliten, deilig, skjønn, perfekt gutt. Det var en sjelsrystende opplevelse å sette et barn til verden - mye sterkere enn jeg kunne ane på forhånd. Jeg kommer aldri til å glemme det, uansett hvor dement jeg måtte bli, det er jeg sikker på.
Jeg er så full av takknemlighet for at alt har gått så bra, og jeg storkoser meg med å være mamma til den herlige vesle gutten som er betrodd i hendene på Kjæresten og meg. Og av og til kan jeg kjenne angsten ta meg - min lille baby vil også møte både motgang og sorg - ting jeg ikke kan verne ham mot, ting jeg ikke aner noe om nå (heldigvis). Da er det godt å vite at jeg kan legge alt i hendene på en som ser alle, både fødte og ufødte, hele livet enten det er langt eller kort:
For du har skapt mine nyrer,
du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg
for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult
for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis
og vevd dypt i jorden.
Dine øyne så meg
da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp
i din bok,
de fikk form
før én av dem var kommet.
Dine tanker, Gud,
er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!
Teller jeg dem,
er de talløse som sand,
blir jeg ferdig,
er jeg ennå hos deg.
Salme 139, 13-18
God natt!
- Helga Marie -
Jeg er så full av takknemlighet for at alt har gått så bra, og jeg storkoser meg med å være mamma til den herlige vesle gutten som er betrodd i hendene på Kjæresten og meg. Og av og til kan jeg kjenne angsten ta meg - min lille baby vil også møte både motgang og sorg - ting jeg ikke kan verne ham mot, ting jeg ikke aner noe om nå (heldigvis). Da er det godt å vite at jeg kan legge alt i hendene på en som ser alle, både fødte og ufødte, hele livet enten det er langt eller kort:
For du har skapt mine nyrer,
du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg
for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult
for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis
og vevd dypt i jorden.
Dine øyne så meg
da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp
i din bok,
de fikk form
før én av dem var kommet.
Dine tanker, Gud,
er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!
Teller jeg dem,
er de talløse som sand,
blir jeg ferdig,
er jeg ennå hos deg.
Salme 139, 13-18
God natt!
- Helga Marie -
torsdag 17. november 2011
Hva nå?
Jeg syns virkelig det var på sin plass med denne kommentaren i dagens nettutgave av Dagbladet. Jeg har vært borti at britisk rettsvesen ikke så gjerne lar norske straffedømte i britiske fengsler overføres til soning i Norge fordi de slipper ut langt tidligere hjemme enn der. Denne saken har noen (mange) likhetstrekk. Helt siden det ble kjent at Stina Brendemo Hagen dukket opp igjen i Norge har jeg lurt på hva myndighetene har tenkt å gjøre med dette. Det lurer jeg på fortsatt.
- Helga Marie -
- Helga Marie -
Abonner på:
Innlegg (Atom)