Tirsdag 6. desember klokka 10.19 ble jeg mamma til en stor, nydelig, bitteliten, deilig, skjønn, perfekt gutt. Det var en sjelsrystende opplevelse å sette et barn til verden - mye sterkere enn jeg kunne ane på forhånd. Jeg kommer aldri til å glemme det, uansett hvor dement jeg måtte bli, det er jeg sikker på.
Jeg er så full av takknemlighet for at alt har gått så bra, og jeg storkoser meg med å være mamma til den herlige vesle gutten som er betrodd i hendene på Kjæresten og meg. Og av og til kan jeg kjenne angsten ta meg - min lille baby vil også møte både motgang og sorg - ting jeg ikke kan verne ham mot, ting jeg ikke aner noe om nå (heldigvis). Da er det godt å vite at jeg kan legge alt i hendene på en som ser alle, både fødte og ufødte, hele livet enten det er langt eller kort:
For du har skapt mine nyrer,
du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg
for at jeg er så underfullt laget.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg godt.
Knoklene mine var ikke skjult
for deg
da jeg ble laget på hemmelig vis
og vevd dypt i jorden.
Dine øyne så meg
da jeg var et foster.
Alle dager er skrevet opp
i din bok,
de fikk form
før én av dem var kommet.
Dine tanker, Gud,
er dyrebare for meg,
summen av dem er ufattelig!
Teller jeg dem,
er de talløse som sand,
blir jeg ferdig,
er jeg ennå hos deg.
Salme 139, 13-18
God natt!
- Helga Marie -
Næmmen, gratulerer så mye med den perfekte, store, lille gutten! Nå ble jeg skikkelig glad. :D
SvarSlettDet er en utrolig stor og vidunderlig og skremmende følelse. Man blir litt hudløs, rett og slett.
Da Storebror var omtrent ett døgn gammel, fant jeg "To luker i himlen" hengende på veggen på nyfødtavdelingen - og jeg gråt så fælt at jeg måtte legge meg nedpå litt. Lettrørt og nybakt. Barn gjør sånt med en.
Mange gode ønsker for dere som går inn i juletiden som en nybakt familie på tre. Magisk, er det.
TO LUKER I HIMLEN
Det største mysterium er ikke mer
enn dét: at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.
Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
André Bjerke
ja hudløs er ordet! Og André Bjerkes dikt går virkelig rett til hjertet! Takk for gode ord, Hanne, og riktig god juletid til deg og familien også.
SvarSlettHåper dere har gode juledager Helga Marie!!
SvarSlettTakk for det, Beate! Vi har kost oss veldig, men det har vært en snodig jul: Ingen av oss orket å pynte, men heldigvis har vi hatt mamma og pappa å besøke i første etasje. De har både juletre, røde lys, svibler, brodert juleduk, godteri og frukt. Så vi lider ikke akkurat noen nød! ;) Håper det har vært en god og trivelig jul for dere også og at dere er klare for et nytt år!
SvarSlett