Jeg sitter og skuler på "verket" mitt. Bunadskjorta. Den henger, forsøksvis strøket, og venter på at det skal bli nasjonaldag i morgen. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har et heller anstrengt forhold til å stryke bunadskjorter. Kjæresten stryker sin egen. Det skal han få fortsette med. Men hvordan skal det gå om vi blir flere som skal ha bunad på 17. mai?
Det kan jo hende jeg hadde blitt skikkelig god på å stryke bunadskjorter hvis jeg gjorde det litt oftere en maks to ganger i året (dette året gjorde jeg det også til 8. mai da jeg skulle i barnedåp), men jeg er sjeleglad for at det er ca. et år til neste gang.
Sånn, det var det hjertesukket. Så får vi se, da, hvor mye vi kommer til å "se og bli sett". Værmeldingene er jo ikke overveldende gode, så kanskje blir det hjemmeliv frem til vi skal på venne-spleiselag utpå ettermiddagen. Hipp, hipp hurra!
- Helga Marie -
Er det ikke merkelig at ingen har oppfunnet en genial greie for å stryke bunadskjorter? Et spesial-bunad-erme-brett som tar hensyn til alle rynkene eller et eller annet sånt?
SvarSlettHåper dere hadde en bra 17. mai, rynker eller ikke rynker :)
Det ble heldigvis helt topp! Bunadskjortene var akseptable, men det viktigste var godt vær og hyggelige folk å feire med. Jeg har forresten hørt om strykefrie bunadsskjorter, men jeg lurer på om jeg muligens nyter finstasen ekstra når jeg har lidd for den på forhånd. Kanskje...
SvarSlett