Heldigvis for den halvgamle dama har hun massevis av deilige epler fra hagen, så de skumle og søte små heksene fikk med seg blanke, fristende epler en ond stemor fra Snehvit verdig og løp videre. I døra sto jeg, barnløs (og dermed uforberedt på begivenheten) og dessuten usikker på hva jeg egentlig mener om Halloween.
Det vil si, jeg har gjort meg noen flere tanker nå og er kommet til at jeg er klar til å godta denne ny-gamle tradisjonen som opplagt er kommet for å bli. Det er selvsagt mulig å være anti-Halloween av mange grunner, både kommersielle, religiøse og kulturelle, men tiåringen i meg har stor forståelse for at det er vanvittig spennende å kle seg ut en mørk høstkveld og løpe rundt med venner, skremme hverandre og tigge godteri. Jeg hadde garantert elsket det! Så kanskje går det an å dele ut økologiske epler som en motvekt til alt godteriet og glede seg over at barna har det gøy. Selvsagt er det greit å være klar over hvordan tradisjonen har blitt til, og det er utvilsomt mye død og gru og ånder i høstmørket i forbindelse med natt til allehelgensdag, men det er vel ikke nødvendigvis slik at man støtter opp om hele den pakka fordi om man syns det er moro med litt skrekk og gru iblant?
Jeg er i alle fall lei av å være moralist og ønsker barna i nabolaget velkommen innom på Halloween. Men det blir epler neste år også, jeg gidder ikke kjøpe godteri.
- Helga Marie -
P.S. Illustrasjonen er av Salvatore Vuono og er funnet hos FreeDigitalPhotos.net.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar