Litt åndssnobberi på en mandag

Jeg har ikke lest noe av Mario Vargas Llosa. Det er tredje året på rad jeg ikke har lest noe av årets nobelprisvinner i litteratur. Ikke at det er ofte jeg har lest noe av vinneren før vedkommende annonseres som vinner, dessverre. Til tross for mastergrad i litteratur er det sørgelig mye jeg ikke har lest. Når det gjelder nobelprisvinnere er det vel bare Harold Pinter og Doris Lessing jeg har lest før de fikk prisen. Noen har jeg lest uavhengig av om de hadde vunnet noe eller ei, og noen har jeg lest fordi jeg lurte på hva de som vinner sånne priser skriver. Og nå har jeg laget en oversikt til meg selv som jeg har tenkt å ta frem neste år for å se om jeg kan legge til noen:

• Bjørnstjerne Bjørnson (1903)
• Rudyard Kipling (1907)
• Selma Lagerlöf (1909)
• Knut Hamsun (1920)
• Sigrid Undset (1928)
• Thomas Mann (1929)
• William Faulkner (1949)
• Pär Lagerkvist (1951)
• Ernest Hemingway (1954)
• Albert Camus (1957)
• John Steinbeck (1962)
• Isaac Bashevis Singer (1978)
• Gabriel García Márquez (1982)
• William Golding (1983)
• Nadine Gordimer (1991)
• Toni Morrison (1993)
• Seamus Heaney (1995)
• Elfride Jelinek (2004)
• Harold Pinter (2005)
• Doris Lessing (2007)

Noen av disse forfatterne har jeg hatt virkelig store, gode leseropplevelser med. De har ikke fått nobelprisen for ingenting for å si det slik. Spesielt må jeg nevne Pianolærerinnen av Elfride Jelinek. Det må være en av de mest spesielle bøker jeg har lest. Ubehagelig, virkelig ubehagelig. Men for et språk! Og strålende oversatt av Mons Andreas Finne Vedøy.

Jeg har også gjort et halvhjertet forsøk på å lese Klosterkrønike av Jose Saramago, men den fanget meg ikke spesielt, så jeg kommer vel kanskje ikke til å lese ham mer, tror jeg. Dessuten holder jeg på med Blikktrommen av Günter Grass. Kanskje blir jeg ferdig med den til neste år? Noen av vinnerne er dessuten poeter. Da holder det vel å lese et dikt?

- Helga Marie -