mandag 8. mars 2010

Geschichten aus der anderen Welt

Mandag morgen for en uke siden fikk jeg Der überaus starke Willibald av Willi Fährmann i gave av Kjæresten. Jeg kan ikke egentlig tysk, men for lenge siden fortalte jeg ham at jeg en gang leste denne tyske barneboka på trass med ordbok ved siden av meg for å bevise at det gikk an å forstå tysk ganske godt uten å ha lært det på skolen. Mye gikk meg nok hus forbi den gangen, men jeg forsto nok til at jeg likte boka godt. Kort fortalt er den en allegori på Tyskland under Hitler. Musen Willibald har rollen som diktator. Han utnytter museflokkens frykt for katten, og godt hjulpet av "der schlaue Mäusejosef" (Goebbels) og "die dicke Hermannmaus" (Göring) tar han kontroll over dem og innfører et rigid kontrollsystem som etter sigende skal beskytte mot den skrekkelige katten. Stakkars hvite Lillimaus ser ikke ut som de andre og blir forvist til biblioteket, men det er hun som til sist redder museflokken ut av Willibalds jerngrep.


Nå leser Kjæresten høyt for meg og lærer meg tysk via barnebok, mens jeg kurrer fornøyd. Innimellom leser jeg høyt og øver meg på uttale. Om jeg noen gang kommer til å tørre å faktisk snakke tysk til noen (eller om jeg bare kan lese høyt for dem fra "Willibald") gjenstår å se, men moro er det i alle fall. Og jeg skjønner en hel del! Språk er gøy, og for å være helt ærlig er det språk jeg har hatt mest behov for å kunne av alt det jeg lærte på skolen. Ligninger med to ukjente har jeg levd godt uten, men jeg skulle gjerne kunnet mange språk flytende, ikke bare norsk og engelsk, men fransk, tysk, spansk, russisk, arabisk...

Men nå, altså, tysk!

- Helga Marie -

P.S. Det er en virkelig god bok, altså! Verdt å lese!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar