En investering for fremtiden

Jeg har drømt om min egen symaskin. Da jeg bodde i barndomshjemmet for lenge, lenge siden og var medlem av 4H hadde jeg "lappeteknikk" som oppgave og sydde to puter og nesten et helt sengeteppe i log cabin-teknikk. På ungdomsskolen sydde jeg klær som jeg også brukte en periode, og da jeg flyttet for meg selv faldet jeg noen gardiner. Senere fikk jeg låne mormors gamle Singer så mor og jeg slapp å frakte hennes symaskin mellom Lillehammer og Oslo. Den virket, men bare på full fart, og jeg hadde ikke samme presisjonsnivå i høy hastighet som henne. Så fra da av drømte jeg om å ha min egen. Ikke hver dag, uke eller måned, men innimellom, når jeg ble minnet om gode grunner for å eie en symaskin.

Og nå har Kjæresten og jeg har kjøpt symaskin. Jada, vi har kjøpt den sammen, selv om jeg skal innrømme at initiativet kom fra meg. Foreløpig har den bodd hos oss i en drøy måned og vi har koblet den til strømmen, slått på den vesle lampen på undersiden, beundret den og tatt bilde med mobilen for å sende rundt til alle interessenter (mødrene våre, primært). Etterpå satte vi på trekket og plasserte den på gulvet i et hjørne. Men enda kan man jo håpe at det kan bli noen opplagte bukser og en og annen gardin med tid og stunder. Fin er den i alle fall, det er det ingen tvil om. Se bevis nr. 1 nedenfor:

En av grunnene til at jeg ikke har fått lagt opp bukse er forresten at jeg ikke har riktig nål til dongeristoff. Damen i symaskinbutikken forklarte at man må ha en litt grovere nål til dongeri, ellers files den raskt ned og blir umulig å sy med. Nyttig kunnskap. Dette hadde jeg aldri tenkt over på egenhånd. Akkurat da hadde jeg imidlertid ikke kjøpt nye jeans, så jeg kjøpte ikke nål, og da jeg hadde ny bukse var sybutikken stengt på grunn av sykdom. Og sånn går dagan. Men nå er det jo vinterferie, så da kan det kanskje bli til noe. Og ettersom vi har vinterferie begge to er det ikke godt å si hvem som kaster seg over vidunderet først, hehe.

- Helga Marie -