Kjæresten og jeg er begge glade i høytlesing (heldigvis). Det fungerer spesielt fint når vi er på biltur, vel å merke der det er rette strekninger. Spesielt undertegnede kan fort bli bilsyk. I fjor sommer leste vi Røde Orm av Frans G. Bengtsson. Jeg kan virkelig ikke få anbefalt denne boken varmt nok, og jeg blir stadig overrasket over hvor få av mine landsmenn som har hørt om den enda den faktisk er utgitt i selveste Den norske bokklubben, riktignok på 1970-tallet. Men den bør jo figurere i endel bokhyller over det ganske land, skulle man tro. Boka er skrevet i en slags saga-aktig stil med knappe kommentarer og underdrivelser som gjør at ulike episoder blir hysterisk morsomme. I tillegg til at det historiske innholdet er ganske tidsriktig etter det jeg kan forstå.
Men i sommer er det en ganske annen bok vi har kost oss med. Heidi av Johanna Spyri. Kjæresten kjente henne fra tv-serien, selv var jeg fem år da den kom i posten gjennom bokklubbens barn. Antakelig ble den lest høyt for meg ganske umiddelbart. Og siden da har jeg elsket Heidi, Klara og bestefar og mislikt sterkt tante Dete og frøken Rottenmeier. Jeg levde meg inn i Heidis hjemlengsel i Frankfurt og den ubeskrivelige gleden over å få komme hjem til bestefar på Heia igjen. Og Tomi Ungerers illustrasjoner er for meg uløselig knyttet til historien. Jeg mislikte derfor sterkt tv-serien der ingen av karakterene, muligens bortsett fra Heidi selv, lignet det aller minste på de fra boka.
Uansett: Det er herlig med et Heidi-gjensyn. Jeg syns historiene har holdt seg. Selvsagt er det mange andre ting jeg legger merke til (eller ikke legger merke til, antakelig) nå, men det som uansett står fast er skildringen av varme, tillitsfulle vesle Heidi. Og jeg får nesten like sterke følelser for og mot karakterene nå som før. Det sier kanskje noe om at jeg kan være en lettbevegelig person, men mest av alt tror jeg det sier noe om Johanna Spyris fortellerglede og respekt for mennesker. Det er vel ikke for ingenting at hun er så elsket mer enn 120 år etter at Heidi-bøkene ble utgitt for første gang.
Min anbefaling er utvetydig: Les både Heidi og Heidi får bruk for det hun har lært. De er nydelige!
- Helga Marie -
Heidi ja! Det var tider det.... Da jeg leste Heidi. Kanskje man bør lese de på nytt? Så du filmen som gikk for et par år siden?
SvarSlettHar det kommet en ny film? Den må jeg få tak i. Nei, som du skjønner har jeg ikke sett den, men jeg er alltid nysgjerrig. Likte du den?
SvarSlettJeg har Heidi-bøkene stående i bokhyllen, har faktisk aldri lest de før. De står sammen med de andre uleste bøkene mine, venter bare på å bli plukket ned fra hyllen.
SvarSlettJeg har sett tv-serien som gikk på NRK for mange år siden da, så litt kjennskap har jeg til Heidi.
Tror nesten ikke man kan vokse opp i Norge uten å ha noe forhold til Heidi i det hele tatt. Moren min leste henne forresten som tegneserie i et barneblad hun abonnerte på, så hun har figurert i mange utgaver. Men boka er suverent best er min påstand! :)
SvarSlett