fredag 4. desember 2009

Romantisk jul, og innpakket? Ja, takk!

Etter en telefonsamtale med min søster her om dagen har jeg funnet ut at jo, jeg syns at det kan være romantisk og gi og få gaver, selv om det ikke skjer mellom kjærester. Jeg syns nemlig det er direkte uromantisk å bestille julegave til søster på nettet og sende den direkte til henne uten at den har vært innom hos meg først, selv om dette helt klart er det praktiske alternativet for oss begge i år. Jeg kjenner at jeg angrer som en hund på at jeg ikke tok bryet og kostnaden med å få den hjem til meg selv først for så å sende den videre. Jeg har lært til neste år. Da skal jeg la romantikeren i meg blomstre, også overfor kjære søster.

Hun lo forresten litt av meg da jeg brukte uttrykket "romantisk" på denne måten, men jeg mener det. Romantikk handler ikke bare om det som skjer mellom kjærester, og julefeiringen vår har klart romantiske elementer (som også har en tendens til å skuffe oss når ting ikke blir som vi hadde tenkt). Når jeg bruker uttrykket i forbindelse med å gi gaver, så tenker jeg både på hvor herlig jeg selv syns det er å få en vakkert innpakket gave, men også på gleden over å ha kjøpt noe som jeg vet mottakeren vil bli veldig glad for, velge lekkert papir og pakken den inn så pent jeg bare kan.

Antakelig var det denne romantikken som drev meg da jeg var innom St. Olav bokhandel i Oslo her om dagen. Jeg har samlet på en fantastisk serie julekrybbefigurer i noen år nå, og disse har ofte dukket opp som julegaver. Mitt moderlige opphav kom med en figur hun hadde kjøpt tidligere i år, men som hun skjønte jeg hadde fra før, så oppdraget mitt ble å stikke innom bokhandelen for å bytte den selv når jeg nå først skulle innom hovedstaden. Men det var fortsatt en del av årets julepresang. Etter litt research i kjelleretasjen fant jeg ut at den lille kameldriveren kunne byttes i et esel. De to butikkansatte som hjalp meg med å finne det jeg ville ha virket lite inspirert over å arbeide med håndlagede krybbefigurer fra Tyskland. Det så ut som om de kjedet seg umåtelig da jeg spurte om priser (figurene var bare unntaksvis dekorert med prislapp) og diskuterte hviskende oppe ved kassen på en måte som gjorde at jeg lurte på om jeg plaget dem. Om noen fra St. Olav bokhandel skulle slumpe innom her, så kan jeg altså fortelle at det er ganske lydt ned til kjelleren.



Da jeg nå omsider hadde fått vite hva kameldriveren var verdt, og hva jeg kunne bytte den i, og i tillegg hadde fått min egen eske med eselet i sa butikkdamen (som jeg, dumt nok, hadde fortalt bakgrunnen for byttehandelen til) "du skal vel ikke ha den innpakket?" Men selvsagt ville jeg det! Jeg vet at det ligger et esel der inne, men jeg vil ha en innpakket gave under juletreet UTEN prislapp. Damen himlet med øynene over en slik tåpelig ide og pakket gaven min stygt inn mens hun kommenterte at papiret var litt gjennomsiktig, men at det sikkert ikke gjorde noe. Jeg knep munnen sammen og da jeg kom hjem pakket jeg inn gaven på nytt. Da oppdaget jeg at prislappen fortsatt var der på esken. Jeg tror ikke de ansatte på St. Olav bokhandel er spesielt romantiske av seg stakkars...

Men jeg gleder meg til jeg har pakket ut eselet mitt på ordentlig og kan plassere det i krybben sammen med den hellige familie, hyrdene med saueflokken, vismennene og kameldriveren deres (og kamelen, selvsagt). Livet som romantiker er ganske fint!


- Helga Marie -

P.S. Bildene er hentet fra St. Olav bokhandels nettbutikk

3 kommentarer:

  1. Jeg må si jeg er litt enig med deg. Fine pakker er utrolig stas :)

    SvarSlett
  2. Man skulle nesten tro de ikke hadde sans for julens mysterium, er ikke det litt rart i en sånn bokhandel...?

    SvarSlett
  3. Beate: Vi er på linje!

    Siri: Jo jeg syntes det var meget pussig. Der, om noe sted osv.

    SvarSlett