Et kafébesøk i Jönköping med gode venner 1. august i sommer resulterte i ett stk. stjålet veske, inneholdende lommebok, mobiltelefon, to paracet, en blyantstump, en tampong og ett bind i metalletui. Det var så inmari surt! Verst var det med veska. En nydelig brun skinnveske som jeg fikk av Kjæresten da vi var innom Firenze på bryllupsreise. Så var det det utrolig ergerlige i å miste lommebok og mobiltelefon. Så upraktisk - sperre kort, bestille nye. Vente på å få nytt førerkort. Samle inn igjen telefonnumre. Sukk. Og som uforbederlig nostalgiker syntes jeg det var skrekkelig å miste det utgåtte studiebeviset mitt fra universitetet i Oslo som jeg ikke hadde ryddet ut av lommeboka enda fordi det var gyldig til 31. august. (Så mye for grådigheten!) Annet innhold i lommeboka: tilgodelapper for tilsammen omkring 1 000,- kroner etter bytte av bryllupsgaver, innlandskortet nettopp påfylt 300,- kroner... Jaja. Ting, ting. Ikke noe man dør av. Men surt.
Og så dukker jammen ta meg veska med innhold opp i rekommandert sending i posten i dag. Ingenting var borte, bortsett fra sporveiskortet fra Göteborg som inneholdt ca. 20,- kroner. Noen ganger er lykken bedre enn forstanden! For det var jeg selv som egenhendig glemte veska på gulvet der jeg hadde satt den da vi kom til kafeen.
I det vesle følgebrevet fra generalkonsulatet (se nedenfor, klikk på bildet for større, lesbar versjon) heter det at den kom dit fra hittegodsavdelingen i Jönköping. Jeg lurer på hvordan den kom dit? Var det en skuffet tyv som fikk dårlig samvittighet? Uansett er jeg lykkelig gjenforent med min brune skinnveske fra Firenze. Den lukter fortsatt nytt lær. Den gamle lommeboka ser mer sliten ut enn jeg husket, så det er vel ikke sikkert jeg tar den i bruk igjen siden den nye er så fin, det samme gjelder mobiltelefonen, men hurra, likevel!
Og takk til den som leverte veska på hittegodskontoret! Tusen, tusen takk! You made my day!
- Helga Marie -
Hahaha, hadde du virkelig satt igjen veska selv? Å huttetu, unnskyld at jeg ler, men det er jo morsomt, da. At du har gått der og sukket over tapte ting og puffet over tjuvpakk, og så kommer alt pent og pyntelig i posten. Men når enden er god, er som kjent allting godt, og ingenting er som å få tilbake litt tro på menneskenes ærlighet sånn rundt juletider.
SvarSlettFin veske, forresten!
Hehehe, det er jo ikke annet å gjøre enn å le, selv om der og da gremmet jeg meg så vanvittig. Greia var at jeg oppdaget at jeg hadde glemt den etter noen timer, men da var den borte, og jeg regnet med at noen hadde snappet den gjennom gjerdet på uteserveringen etter at vi gikk. Men det kan jo rett og slett være at de bar den direkte til hittegodskontoret! :-) Nå blir det i alle fall å jul med din glede og veske og alt sammen.
SvarSlettOg ja - er'n ikke fin? :-)