Endelig interrail!

Jeg er av de som aldri kom meg på interrail i slutten av tenårene eller da jeg var student. Jeg drømte om det fra jeg gikk på ungdomsskolen og kjøpte en egen liten reiseguide med tips til interrailere. Det ble med det. Sommeren 1992, da jeg var snart 17 år, var jeg på sykkeltur til Gotland med ei god venninne, en tur som slett ikke la demper på interrail-drømmen. Men av en eller annen grunn ble det likevel aldri akkurat interrail, men mange andre fine turer istedet.

Men i sommer har det blitt interrail - som bryllupsreise! Kjæresten og jeg er skjønt enige om at det er deilig å reise med tog så etter hvert landet vi på interrail og kjøpte billetter, dog ikke den originale typen der du kan reise hver dag i en måned. Vi gikk for "interrail comfort" med bestilte plassbiletter på de fleste strekningene og overnatting på hotell. Utgangspunktet var en drøy uke i St. Florent på Korsika og i ettertid er det vel riktig å si at interrailbilletten ble brukt stort sett for å komme seg til og fra. (Vi kjøpte en billett av typen 10 reisedager i løpet av 22 døgn.)

Altså kan vi muligens ikke skryte på oss en ekte interrail-sommer. Men jeg vet ikke om jeg drømmer om det lenger heller. Jeg syns det er deilig å være i ro på samme sted over litt tid. Samtidig må jeg si at vi hadde noen flotte stopp både i København, Milano, Nice, Firenze, München, Göttingen og Göteborg. Det geniale med å reise med tog fremfor fly er jo nettopp at i de fleste byer ligger togstasjonen sentralt. Så selv om man bare har et par timer et sted kan man altså låse inn bagasjen og labbe avgårde inn til byen. Dermed ble det litt smak av interrail likevel. Og med hver sin store ryggsekk ble det også litt mer interrailfølelse. Skal jeg på interrail igjen skal jeg definitivt pakke lettere, men det skal også sies at det som veide mest var alt jeg kjøpte med meg hjemover.

Som bryllupsreise fungerte det også flott. Kanskje med unntak av nattoget fra Firenze til München da det eneste alternativet som var ledig var en såkalt "couchette" med seks køyer. Vi delte altså sovekupe med to andre par og en liten gutt. Men er man trøtt nok så sover man godt uansett og det er heller ikke så gode muligheter for å sove i bredden i en vanlig sovekupé heller, noe vi fant ut på vei sørover. Akkurat å sove i høyden fungerer også relativt dårlig i en vanlig seng etter min mening, bare for å ha sagt det.

Alt i alt kan jeg anbefale "interrail comfort", men noen spesielt billig reiseform er det nok ikke. En siste ting: Ta med yatzy!

- Helga Marie -

P. S. De fleste bildene er tatt av Erling Brenn, de andre har jeg tatt.