Som aper på et gitter

På vei hjem fra jobb i går hørte jeg Kulturnytt på P2. I går handlet mye av det jeg hørte på om årets nobelprisvinner i litteratur, svenske Tomas Tranströmer, som jeg bare må innrømme at jeg ikke hadde hørt om før. En stygg ripe i mine åndssnobb-ambisjoner, men nå er jeg i alle fall ute av uvitenhetens mørke.

Knut Hoem, litteraturanmelder i NRK, leste noen utvalgte dikt, og særlig ett av dem festet seg slik at jeg måtte finne det da jeg kom hjem - jeg falt fullstendig for metaforen "som aper på et gitter":

TIL VENNER BAK EN GRENSE

I

Jeg skrev så magert til dere. Men det jeg ikke kunne si
este og este, som et gammeldags luftskip
og gled til slutt bort gjennom nattehimmelen.

II

Nå ligger brevet hos sensor. Han tenner lampen.
I lyset flyr ordene mine opp som aper på et gitter,
rusker og river, tier stille, flekker tenner!

III

Les mellom linjene. Vi skal møtes om 200 år
når mikrofonene i hotellets vegger er glemt
og endelig får sove, bli ortoceratitter

 Tomas Tranströmer

Jeg blir så glad når jeg leser et dikt der bildebruken gir meg nettopp bilder! "I lyset flyr ordene mine opp som aper på et gitter, rusker og river, tier stille, flekker tenner!" - jeg ser det for meg. Alt det som er stengt inne i brevet som ikke kunne skrives fordi noen skulle sensurere det... Kanskje.

Forøvrig ligger Tranströmers samlede dikt, til norsk ved Jan Erik Vold, digitalisert og gratis på Nasjonalbibliotekets nettsider! Jeg har bladd og lest litt, men som den gammeldagse nostalgikeren jeg er må jeg nok skaffe meg en papirutgave etter hvert, selv om gratis er bra.

- Helga Marie -