Det er blitt sommerferie igjen. Herlige, deilige, lange lærerferie! Ikke at det er så sommerlig ute. Det blåser kraftig og jeg har nettopp berget de stakkars betlehemsstjernene som hang ved inngangsdøra og pelargonien "Dronning Ingrid" som var i ferd med å knekkes fullstendig i kastene. Det er altså typisk vær for inneliv. Kjæresten og jeg har sett "The Proposition" - en skikkelig god westernfilm og deretter har han kost seg med VM-kamp mellom England og Algerie mens jeg har dillet på internett. Og så tar den ene tanken den andre og jeg kom ad ymse omveier til den tidligere omtalte bryllupsdagen i fjor sommer. På denne tiden for et år siden var det to uker igjen, og det var bare å brette opp ermene og ordne alt det som man ikke får ordnet før rett før.
Selv syntes jeg at jeg kontrollerte Bridezilla-tendensene ganske bra, men det var jo noen tilløp, det skal jeg innrømme. Kjæresten og jeg hadde for eksempel en kopieringssekvens der jeg (noe urutinert til lærer å være) klarte å legge sangarkene slik at heftet ble oppned og bakfram. Da Kjæresten, løsningsorientert og optimistisk, foreslo at vi kunne bruke heftene slik de var ble det bare glefset tilbake - Bridezilla hadde en plan, og den måtte for enhver pris følges. Det mener jeg forresten fortsatt. Jeg syns det var verdt å ta den ekstra runden for at sangheftene skulle bli akkurat slik de skulle være.
Den verste krisen kom imidlertid på vei til kirka på selve bryllupsdagen. Mitt faderlige opphav, som i egenskap av å være prest skulle vie oss, ringte for å melde fra om at han hadde foretatt en endring i salmeutvalget vårt. En ting hadde jeg nemlig glemt å sjekke på generalprøven: Hadde kirken Salmer 1997? Og nei, viste det seg. Det hadde de ikke. Så i siste liten ble "Så grønn en drakt, så rik en duft" på nummer 136 i Salmer 1997 byttet ut med "Den blomstertid nå kommer" i den vanlige salmeboka. Dette tok den ferdigpyntede Bridezilla ille opp.
Først forlangte hun delegasjoner sendt ut til de nærliggende menighetene for å rane til seg den manglende boken, eller i det minste kopier av sangen. Dernest "slengte" hun på røret (en klar mangel ved mobiltelefoner at man ikke får til det herlige smellet av røret når man legger på) og satte seg til å furte. Brudgommen ved siden av så usikker og ulykkelig ut. Brudgommens forlover stirret taust på veien og konsentrerte seg om kjøringen, mens Bridezillas forlover forsiktig antydet at dette ikke måtte få ødelegge dagen. Heldigvis nådde den snille omtanken i stemmen hennes inn til furtebruden i baksetet. Vel fremme ved kirken ble fredshilsner sendt inn til prestefar før brudeparet tok oppstilling i våpenhuset. Da organisten stemte i "Den blomstertid nå kommer" som siste salme sang bruden lykkelig av full hals og hadde glemt hele saken.
Men ukeslutt-diktet denne uka må være sangen vi aldri fikk sunget. For den er så vakker. Og her synges den på originalspråket av Göteborgs Gosskör:
God sommerferie!
- Helga Marie -
Haha, her var det litt av hvert å ta tak i, gitt. Først og fremst: Så heldig du er som ble viet av faren din! Det må være veldig stas og helt spesielt.
SvarSlettJeg opplevde også salmeforvirring under vielsen (når jeg sier "jeg" og ikke "vi", er ikke det fordi jeg var alene om å gifte meg, altså - men fordi jeg er den av oss som har det sterke forholdet til salmer, med dertilhørende preferanser). Jeg hadde brukt lang tid og mye energi på å velge ut akkurat de rette salmene, men det var hele tre vielser den dagen vi giftet oss. Dermed snek det seg inn en feil, og ved en inkurie endte vi opp med den salmen jeg i forkant hadde sagt at "den skal vi IHVERTFALL IKKE ha, uansett!". Åh, jeg gremmet meg grundig en stund, men det fikk heldigvis ikke ødelegge hele opplevelsen.
Ha en riktig god lærerferie. Selv har jeg en planleggingsdag på mandag, men deretter kan jeg la humla suse til langt uti august. Det skal bli ganske så deilig. :)
Ja, det var veldig fint å bli viet av far. Han var nok litt nervøs for at følelsene skulle ta overhånd, men han klarte seg strålende.
SvarSlettVi hadde nok noe av det samme hos oss - det var opplagt jeg som hadde sterkest meninger om hva vi skulle synge. Og det er jo viktig, men når alt er perfekt blir det færre gode historier i etterkant ;-)
God, god lærerferie til deg også, Hanne. Det er så fortjent. Og så gleder jeg meg til noen oppdateringer på hva som skjer i sommermånedene!
He he. Herlig! :)
SvarSlettDet blir fint å treffes igjen. Selv om det er en trist grunn for å samles denne gangen.
Beate: Det var fint å treffes - synd tiden gikk så fort. Skulle gjerne pratet ordentlig med deg.
SvarSlett