Nå er livet gjemt hos Gud...

I morgen skal jeg i begravelse. Trist. De fleste begravelser er jo på sett og vis triste, men når gamle mennesker dør er ofte følelsen av takknemlighet og vemod like sterkt som sorgen.

Men i morgen skal jeg i en trist, trist begravelse. Et liv som tok slutt så altfor tidlig. Et liv som nok hadde mange lyse og glade stunder, men også mye vondt og vanskelig, særlig mot slutten. Likevel er det som i Svein Ellingsens sang: "Ingen er glemt av Gud". Hvis jeg ikke husker feil skrev han dette diktet da han mistet en liten datter i en bilulykke:

Nå er livet gjemt hos Gud.
Vi overgir alt til ham.
Håpet er tent i tyngste sorg.
Ingen er glemt av Gud.

Vi får hvile i Guds fred
og sove i jordens fang.
Kristus har gjort vår grav til sin.
Alltid er vi hos Gud.

Gud, vår Far, tar vare på
det liv som er revet bort.
Kristus har gjort i stand et rom.
Før oss gikk han til Gud.

Dagen kommer, Kristi dag,
da tiden blir visket bort.
Kristus står frem og alt blir nytt.
Døden blir knust av Gud.

Nå er livet gjemt hos Gud.
Vi overgir alt til ham.
Håpet er tent i liv og død.
Ingen er glemt av Gud.

Svein Ellingsen, 1977

- Helga Marie -