Det var onsdag 11. juni at et enstemmig Storting sa ja til å gi stemmerett til alle norske borgere som var 25 år og over. Da din tur kom for første gang var denne grensen senket til 23 år, så den første gangen du brukte stemmeretten din var kanskje ved kommunestyrevalget i 1928? Da var du allerede mor til flere og hadde plikter og ansvar som få i den alderen nå til dags. Selv var jeg bekymringsløs utenlandsstudent da jeg var 23 år.
Uansett hvor og når du stemte første gangen stemte du i alle fall ved stortingsvalget 14. september i 1981 og samtidig gav du meg et minne for livet. Jeg var seks år og var tydeligvis på besøk hos deg akkurat da. Jeg husker hvordan jeg betraktet deg der du gjorde deg klar. Pyntet og høytidsfylt (og kamplysten) toget du avgårde med meg ved hånden. Jeg småsprang for å holde følge og skjønte at vi var på vei til noe stort. Utfallet av valget ble nok ikke helt etter ditt hjerte den dagen ettersom dette ble innledningen til den store høyrebølgen, men uavhengig av valgseire og -nederlag lærte du meg en lekse om demokrati uten å si så mange store ord.
Det er ikke bare i år, med stemmerettsjubileum, at jeg tenker på dette. Men i dag var jeg på et seminar på Maihaugen som het "I kamp for stemmerett" og da tenkte jeg slik på deg. Jeg ønsket så sterkt at du kunne være der sammen med meg og høre om det spennende arbeidet som ble drevet frem mot 1913 og ikke minst hadde det vært så flott å kunne spørre deg, et tidsvitne fra årene etter hvordan dette opplevdes for deg og andre unge kvinner den gangen.
Jeg bruker historien din når jeg underviser elevene mine om demokratiutviklingen i landet vårt, men om den klarer å levendegjøre historien for dem slik den gjør det for meg er kanskje for mye forlangt.
Uansett skal du vite at jeg er stolt av å være barnebarnet ditt og at jeg savner deg!
- Helga Marie -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar