NAV-minner

En artikkel i dagens Dagbladet på nettet minte meg om mine uker som arbeidssøkende gjennom NAV-systemet våren og sommeren 2004. Bakgrunnen for at jeg havnet i dette systemet var at jeg sa opp jobben jeg hadde for å flytte sammen med min daværende kjæreste et annet sted i landet og jeg meldte meg som arbeidsledig i Oslo før jeg flyttet.

Det jeg lærte av kontakten med NAV var at saksbehandlingen var svært forskjellig i ulike deler av landet og at jeg klarte meg best på egenhånd.

Da jeg meldte meg arbeidsledig i Oslo før jeg flyttet fikk jeg en karantenetid på åtte uker (tror jeg det var) fordi jeg frivillig hadde sagt opp den jobben jeg hadde. Hos NAV i kommunen jeg flyttet til ble denne avgjørelsen reversert og jeg fikk etterbetalt dagpenger for karanteneperioden fordi de kalte det "familiegjenforening".

Nå holdt ikke forholdet over sommeren, og tilbake i Oslo om høsten hadde ikke NAV mye å tilby, bortsett fra et sted der jeg kunne lete etter ledige jobber å søke på og mye mer var det ikke snakk om. Jeg spurte etter kurs eller annet jeg kunne gjøre av nyttige aktiviteter i ventetiden, men det fantes intet. Så fikk jeg lærervikarjobb gjennom en venninne. Dette ble etter hvert utvidet til 100% og min kontakt med NAV opphørte.

Noe av det siste jeg hadde kontakt med dem om var overgangsperioden før jeg skulle gå over i 100% lærerjobb. De svarte greit på spørsmålene mine og avsluttet med at "du vet hvor du finner oss". Jeg må nok innrømme at jeg hadde satt pris på et "gratulerer" også. Uansett er jeg svært takknemlig for at jeg ikke har hatt behov for å "finne dem" i ettertid, og inntrykket jeg får gjennom media og andre kanaler bekrefter vel dessverre bare antakelsene mine om at det foregår mye snodig i regi av denne offentlige etaten, og at mistenksomheten overfor arbeidssøkende ofte er større enn ønsket om å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet.

- Helga Marie -

Selverkjennelse en måneds tid før 17. mai

Denne våren var jeg endelig klar til å innse det: Jeg blir aldri like sylslank igjen som jeg var da jeg var konfirmant. Erkjennelsen har vel kanskje vært der en stund, men det var først i går, da jeg kjørte med bunaden min til Sigruns systue på Svingvoll for å bli tatt mål av og få den sydd ut at jeg tok skrittet fullt ut og tok farvel med Helga Marie snart 15 år.

Og for å si det rett ut: Hun har vært en sann tvangstrøye de siste gangene jeg har forsøkt å iføre meg hennes smale liv og minipupper. Frem til våren 2000, nei egentlig frem til våren 2005 gikk det forbausende bra, men høsten 2005 startet jeg på mastergradsstudiet og ble plutselig sittende på rumpa i nesten to år. Det gjorde ikke godt for en relativt treningssky person. Jeg fikk såvidt pint på meg bunaden igjen både våren 2006 og 2008, men det var med nødskrik og en befrielse å komme seg ut igjen.

På nasjonaldagen i fjor kapitulerte jeg og pyntet meg på annet vis, men i en barnedåp i september, etter noen ukers jogging var jeg oppsesen nok til å klemme meg inn i bunaden igjen. Det var ikke så deilig. Ikke fikk jeg pustet ordentlig, og ikke var det plass til noe særlig av den gode middagen eller kakene heller (når jeg tenker meg om er dette kanskje metoden for å få den til å passe igjen?). Bunnivået kom da et av hektene gav etter utpå ettermiddagen.

Og i går ble den altså avlevert, tvangstrøya, for å få en mer passende fasong til en litt lat og bedagelig dame på snart 36 år.

Jeg tror det blir kjekkere med 17. mai i år enn på lenge!

- Helga Marie -

Blott en dag...

Vanligvis er jeg ikke så begeistret for Carola, men Lina Sandell er Lina Sandell uansett hvem som synger, så vær så god:



- Helga Marie -

Om å bevare norsk kultur...

Er det flere enn meg som syns det er pussig at en organisasjon ved navn Norwegian Defence League skal forsvare norsk kultur? Det er mangt å si om Quisling, men han gav da i det minste nazi-partiet sitt et norsk navn, det skal han ha.

Forøvrig var det jo med en viss tilfredsstillelse jeg registrerte at det ikke var særlig stor oppslutning om "demoen" på Kontraskjæret. Det var forresten en nærmest uhyggelig likhet mellom ledern av NDL og kronprinsessen, men til tross for republikansk legning føler jeg meg sikker på at likheten stopper ved utseendet og den litt betydningsfulle nikkingen.

- Helga Marie -

P.S. Jeg blir egentlig ikke så imponert over disse anti-rasistene som banker opp folk heller. Ekstremister er ikke ok uansett hvilken tro de bekjenner seg til.

Lokal oppstandelse

Det har blåst noe voldsomt (til våre kanter å være, vel å merke) i går og i dag. I tillegg graver smeltevannet seg nye veier her og der, og til tross for varm aprilsol er verden støvete og grå. På jobb i dag, det siste kvarteret av skoleskrivinga til elevene mine gikk strømmen. Kanskje har det noe med vinden å gjøre, kanskje ikke. Uansett følte vi det som et sterkt signal om å ta helg.

Hjemme på kjøkkenet noen timer senere var det imidlertid snakk om "lokal oppstandelse", for plutselig oppdaget mor, som er på besøk, at naboens store grantre manglet de øverste tre-fire metrene! Hun snakket i telefonen og kunne derfor ikke gjøre seg skikkelig forstått til oss samtidig som hun forhørte seg om barnebarnets ve og vel, men hun fikk til slutt pekt såpass iherdig at Kjæresten og jeg også kikket ut og konkluderte med at innlandsvindens herjinger hadde funnet sitt offer i nabolaget. Heldigvis så det ut til at toppen av treet hadde landet i hagen og ikke på huset, og nå venter vi spent på å høre alle detaljer.

Som dere skjønner bor vi i et fredelig nabolag!

- Helga Marie -

Lørdagslykke

Dette er en variant av en perfekt lørdagsmorgen:

• våkne tidlig og være uthvilt
• titte ut på en grå aprilmorgen fra under dyna og vite at jeg ikke behøver å gå ut i dag hvis jeg ikke absolutt vil
• spise laaaaang frokost med verdens beste Kjæreste som selskap, radio i bakgrunnen som vi hører på delvis og kommenterer etter behov
• PG-te med melk og sukker (nesten som å være i England igjen!)
• Aftenposten 

En dag som begynner sånn må jo bare bli bra, nesten uansett?

- Helga Marie -