tirsdag 24. januar 2012

Lang, lang rekke

Ok, jeg innser at det jeg er opptatt av for tiden (og derfor kommer til å skrive om) vil dreie seg ganske mye rundt mitt nye liv som mamma. Det tar tid å venne seg til, det er det ingen tvil om, men åh, så forelska jeg er i Poden. Så da går det andre greit. Stort sett. Som å få avbrutt nattesøvnen for mating (jeg kan ikke klage så veldig for han sovner igjen ganske raskt stort sett) og ja, det å være alene hver dag med et spebarn. Han er jo selvsagt verdens skjønneste, søteste lille gutt, men det er litt deilig å snakke litt med andre voksne i alle fall en gang i løpet av dagen før Kjæresten kommer hjem fra jobb.

Faktisk har jeg hatt ganske mye underholdning siden nyttår når jeg tenker på det, og denne uka har jeg opptil flere avtaler så jeg kjenner at jeg skal nok passe meg for å ha altfor mye planlagt også, men i dag var jeg altså på trilletur med Barnas Turlag og det var skikkelig moro. Åtte mødre og en far trasket rundt i Nordre Ål, dels i klynge, dels to og to og dels på lang, lang rekke før vi endte opp inne i Håkons Hall med nistematen vår. Jeg hadde tatt med fotoapparat men fikk aldri fiska det frem og dumt var det, for det var virkelig et festlig syn å se alle barnevognene på rekke og rad krysse Sigrid Undsets vei. Uvisst om bilistene syntes det var like stas...

Ellers må jeg innrømme at jeg nok fort kan møte meg selv i døra i disse tider, for jeg har aldri vært særlig tålmodig med barnevognligaen tidligere. Jeg har irritert meg over at de tar opp plass på fortauet (de går jo alltid to i bredden...) og all plassen de tar på kafeer bare for å nevne noe. Nå er jeg der selv...

Fortsettelse følger trolig...

- Helga Marie -

onsdag 11. januar 2012

Inn i ukjent terreng

Jeg har egentlig lovet meg selv at bloggen min ikke skal forvandles til en mammablogg, men det er likevel ikke til å unngå at jeg skriver litt om det livet mitt handler om nå for tiden. Det er forunderlig hvor annerledes livet blir med et spebarn i huset. Fortsatt kan jeg for eksempel streve litt med å skjønne at det er jeg som skal våkne og aksjonere når Poden begynner å snøfte og knirke ved siden av meg om natten. Men det er kanskje ikke annet å vente - knappe seks uker mot drøye 36 år... Gamle vaner er vonde å vende.

Tittelen på dette innlegget kan således referere til nesten alle sider ved det å bli mamma for første gang, men det jeg tenkte på da jeg skrev den inn var amming.

Jeg var supermotivert for amming. Og jeg skal innrømme at jeg ikke helt trodde på at det kunne være så problematisk å "få det til". I mitt stille sinn har jeg vært litt overbærende til alt maset om amme- og sugeteknikk osv. Jeg har vel tenkt at dette gikk av seg selv. Nå har jeg skjønt at det gjør det slettes ikke, og Poden er på full fart til å bli et flaskebarn.

Ikke at det gjør så mye på en måte, for det viktigste er selvsagt at han får nok mat. Og jeg føler heller ikke samfunnets ammepress så sterkt (tror jeg, da). Det er mitt eget ønske om å amme og sorg over at den spesielle nærheten mellom mor og barn blir fratatt oss (meg) som gjør det vanskelig å gi seg på det. Poden bryr seg ikke så mye om det, tror jeg. Han får masse kos og nærhet ellers, og for ham representerer nok puppen etter hvert kun hardt arbeid for svært lite uttelling. Så rasjonelt sett er valget enkelt. Men vanskelig likevel. Jeg har grått mange tårer over at jeg ikke "får det til".

På vei over i flaskeverdenen er det imidlertid påtakelig lite informasjon å finne om hvordan man best skal ordne seg når man skal over på morsmelkerstatning og mating med flaske. På helsestasjonen har de stadig trøstet meg med at jeg ikke er noen dårlig mamma fordi om jeg ikke ammer, men noe praktisk informasjon om flaskemating har jeg ikke fått så langt. I morgen skal vi på seksukerskontroll, og da skal jeg intervjue helsesøster om temaet og jeg skal vente med å hente frem kanonene til jeg har funnet ut hva jeg kan lære av henne. Men denne artikkelen gjorde meg eitrende forbanna og ganske skeptisk med tanke på morgendagen. Det virker unektelig ganske hult å trøste meg med at jeg ikke er en dårlig mor som ikke ammer hvis de offentlige helsemyndighetene ikke gjør tilgjengelig informasjon for oss som må se oss om etter alternativer til puppen. Heldigvis kan man da lese engelsk, og på NHS sin hjemmeside er det en god del informasjon, og jeg roser meg i tillegg av å ha sunn fornuft, så jeg skal nok finne ut av dette, men jeg syns det er ille at man hindres i å få informasjon.

Velvel. Jeg har fått øst ut frustrasjon, og hvis tid og inspirasjon tillater det kommer jeg tilbake med en aldri så liten rapport fra morgendagens kontroll.

- Helga Marie -

fredag 6. januar 2012

En ganske ok fredagskveld

Her er noen grunner til at dette er en ganske (egentlig VELDIG) ok fredagskveld:
  1. Jeg har verdens skjønneste baby og har vært mamma i nøyaktig en måned
  2. Jeg har overlevd min første uke i mamma permisjon alene 
  3. Jeg kom meg ut på en bitteliten trilletur med Poden i vintersola
  4. Kjæresten laget sin sedvanlig herlige pizza og Poden sov slik at mamma og pappa fikk spise og skravle akkurat som i gamledager
  5. Kjæresten har tatt med seg Poden til sengs og jeg ser krim på og diller på nettet samtidig
  6. Når jeg skal legge meg om en stund får jeg sove mellom de to mennene i mitt liv: En stor og kjekk en på høyre side, og en bitteliten og søt en på den venstre.
Livet er sannelig ikke verst!

Riktig god natt og god helg, alle sammen.

- Helga Marie -

søndag 1. januar 2012

Godt nytt år!

Tenk, så er 2012 i gang. Et helt flunkende nytt år med nye og uante muligheter. Jeg går inn i det nye året med tett nese og sår hals, men er plassert i en godstol foran nyttårshopprennet fra Garmisch-Partenkirchen og har det ganske bra likevel. Bare for å si det - jeg er ikke spesielt hoppinteressert, men så lenge jeg kan huske har familien benket seg foran NRK og nyttårskonserten fra Wien (ganske kjedelig bortsett fra ballettinnslagene) og altså hopprennet som også egentlig er ganske kjedelig (dette ifølge meg).

Året som ligger foran inneholder forøvrig noe helt nytt. Jeg skal ha permisjon fra jobb og være mamma på heltid. Fryktelig spennende. Jeg har blitt grundig bortskjemt i løpet av desember med lærerkjæresten min hjemme: først to ukers velferdspermisjon etter fødselen og deretter juleferie og dessuten et par særdeles velvillige og entusiastiske besteforeldre i første etasje. Nå reiser de hjem fra juleferie og Kjæresten returnerer til jobb og min lille sønn og jeg skal klare oss toene på dagtid. Det blir sikkert helt supert. Vi skal på barseltreff, babysang og trilleturer med Barnas Turlag, så vi får sikkert nok å gjøre.

Vel, vel - året er i gang og uansett hvilke spenstige planer man har er det her og nå som gjelder, og med den påminnelsen vil jeg ønske alle der ute et riktig godt nytt år i 2012.

- Helga Marie -