Lykke

Etter en sånn pinsehelg er jeg vel knapt den eneste som har kjent lykkebegeret fylles til randen, flyte over og forgylle verden enda mer. Gode venner, deilig vær, vakker natur, god mat og drikke, sene kvelder, mygg og flått, bading i litt for kaldt vann, kajakkpadling, musikk, hvitmalte vegger og rent sengetøy i krepp, litt solbrente kropper, støle armer, trøtte unger...

Initiativtakerne til helgens usedvanlig vellykkede utflukt til Hamburgö og Hamburgö gamla skola feiret runde tall og ville tromme sammen til fest. Og fest ble det. En riktig minnerik en, på alle vis. Det kom strømmende fest- og ferieklare gjester fra Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia og denne salige forening av mennesker gjorde sitt ytterste for å kose seg og nyte livet. Selv ikke kø gjennom Østfold og biler uten klimaanlegg kunne ødelegge moroa.



Kjæresten og jeg gjorde oss litt mer kjent med kajakkpadling, noe vi bare såvidt hadde prøvd før. Nå er i alle fall jeg blitt hekta. Naturopplevelsen ved å padle rundt i den Båhuslenske skjærgården mellom holmer og skjær i blank maisol var overveldende. Innimellom de karrige knausene lå lune små viker med boliger som nå er blitt feriested, men som en gang var trygge havner for fiskere og familiene deres. Sjøbuer dekorerte de grå steinene her og der. Måkene voktet på oss og skrek advarende for å minne oss om hvem som hersker der ute og gjøken gol uavbrutt.

Det blir lett klisje. Jeg kommer i tanke om et sitat fra Anna Karenina av Leo Tolstoj. Egentlig veldig godt sagt, og kanskje med overføringspotensiale til opplevelser:

"Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte."

Det er ikke enkelt å skrive interessant om lykken, det blir lett for mye og forslitt, men det er vanskelig å ikke prøve når følelsen griper en så sterkt at det virker som om tiden står helt stille og alt ånder fred og idyll. Så bær over med meg - det var ikke mulig å ikke skrive om denne helgen.

Inger Hagerup får siste ordet selv om det ikke er sesong for bjørnebær enda:

SOMMERØYA

Hav og himmel kinn mot kinn.
Motortøff og sønnavind.
Måkereir og terneskrik.
Hvite hus i hver en vik.
Sjøsprøyt over glatte skjær.
Ingen lekser. Ingen klær.
Men vet du hva det beste er?
Jo, hele øya full av
svarte,
søte,
store,
bjørnebær!

- Helga Marie -