Jeg har imidlertid en annen greie med bøker. Jeg har nemlig oppdaget at det går an å gi bort de jeg ikke regner med at jeg noen gang kommer til å lese igjen. På den måten har jeg blitt kvitt en hel del vervepremier, innmeldingspakker og delvis mislykkede innkjøp sammen med anmeldereksemplar av bøker jeg ikke ble spesielt betatt av. Om noen hadde fortalt meg, for 20 år siden, at jeg noen gang kom til å gi fra meg en bok frivillig ville jeg antatt at vedkommende var gal. Nå syns jeg imidlertid at det er en strålende idé.
På den andre siden har jeg ganske mange bøker jeg ikke får meg til å gi fra meg. Mange av dem kommer jeg nok ikke til å ta frem igjen for å lese, men de står der og minner meg om gode leseropplevelser. Og noen står der fordi de er vakre å se på. Nå er jeg glad i Sigrid Undset og kunne gjerne hatt bøkene hennes i bokhylla uansett, men det skader jo ikke at de i tillegg er pent innbundet med skinnrygg, et varp på £10,- for 20 bøker på sjømannskirka i London våren 2000. (Bøker på norsk står relativt lavt i kurs i London, selv blant nordmennene.)
En samling bøker jeg ikke gir fra meg godvillig er barnebøkene mine. Jeg elsker å ta dem frem igjen og lese på nytt og på nytt. Hvorfor? Det har nok absolutt med gode minner å gjøre. Og gode bøker er som gode venner - de er slitesterke.
Her er et lite knippe "evergreens" fra barnebokavdelingen min, herved varmt anbefalt:
- Rasmus på loffen av Astrid Lindgren
- Heidi av Johanna Spyri
- Det suser i sivet av Kenneth Grahame
- Barna på Mikkelsplassen av Kirsten Langbo
- Anne fra Bjørkely av L. M. Montgomery
- Helga Marie -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar