Vårens første rabarbrapai

Som et ledd i utsettelse av annet arbeid og i takknemlighet over vårens milde gaver har jeg laget rabarbrapai i dag. Det er vel et par uker siden jeg for alvor begynte å holde utkikk til rabarbraen i hagen. I dag var det definitivt på tide å smake og jammen ble det bra om jeg selv skal si det. (Og jeg har et fornøyd vitne i 2. etasje i huset der jeg bor.)

At rabarbraen var gammel i landet visste jeg fra før, men den har flere interessante sider som jeg fant ut mer om på Norsk institutt for skog og landskaps nettside da jeg lette etter litt mer håndfast informasjon om hvor lang historie planta har i Norge. Se bare her:

Dødsstraff for rabarbrasmugling
Rabarbra er ellers en plante med en særdeles interessant historie. Rabarbra kan kalles 1700-tallets ginseng. Det var stor etterspørsel i Europa og planten ble tillagt mange helsebringende egenskaper. Opprinnelig ble rabarbra innført fra Kina. Handel med rabarbra var lukrativ butikk. Den russiske tsaren kontrollerte all innførsel, og det skulle gå gjennom den kinesiske grensebyen Kiachta og overvåkes av "Rabarbra-kommisjonen". Smugling medførte dødsstraff. I Sverige finnes fortsatt uttrykket "å legge rabarber" på noe, som betyr at saken blir strengt regulert.

Hvem skulle trodd det?

Oppskriften min på rabarbrapai har jeg hentet fra mat.no. Den fungerer fint også med blåbær har jeg funnet ut. En annen ting jeg har funnet ut er at det er mye væske i rabarbra, så det lønner seg å ikke fylle opp forma helt. I min paiform blir oppskriftens 1 kg rabarbra i meste laget. Det renner ut i ovnen, svir seg og er tungt og vanskelig å vaske bort. Jeg prøvde meg med en del mindre denne gangen, men det fløt fortsatt over så enten må jeg bli flinkere til å få til paideigen (og der er det helt klart forbedringspotensiale) eller jeg må gå til anskaffelse av en ny paiform med høyere kanter. Eller jeg kan la Kjæresten lage paideig, for han er grådig flink på å få den akkurat passe smidig, og han kjevler den perfekt. Det siste var nok den enkleste løsningen når jeg tenker meg om.

Resultatet i dag ble fortært av brodern og meg i fellesskap. Det vil si - litt sparte vi til broderns kjæreste. Hadde vi ikke lovet på forhånd spørs det hvordan det hadde gått...



Her var paien nettopp ute av ovnen og slik så den ut etter kalaset:




Den er ekstra god med vaniljeis til!

Bon appetit.

- Helga Marie -