Ukeslutt med Einar Skjæråsen

AUGUST

August er det mykeste myke jeg kjenner,
denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
denne dugg av avskjed i mine hender.

Dette hemmelige milde inn over jorden,
denne lyende stillhet:
Tal Herre, tal!
Dette lyset som hviler
på modningens høyde,
dveler
og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær
er som skygger i skyggen,
Denne etterårsfred over sted og forstand.
Jeg har drømt at jeg seilte mot Evigheten,
og en kveld i august var den første
besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
August er det mykeste myke jeg kjenner,
myk som sorg og som kjærlighet.

Einar Skjæråsen

God helg!

- Helga Marie -

Lovens lange arm

"Dersom vi ikkje får mottakskvitteringa i retur vil dokumentet bli forkynt for deg på bustad eller arbeidsplass av stemnevitne/lensmann."

Dette var den alvorlige advarselen jeg kunne lese i et brev fra Nord-Gudbrandsdal jordskifterett stilet til min mor. Hun og naboene driver visst et jordskifte i all fordragelighet, men hun har altså glemt å sende kvittering på at hun har mottatt et eller annet skriv, dermed trusselen om oppmøte hjemme eller på jobb.

Jeg skal innrømme at stil og ordvalg i brevet medførte dramatisk høytlesing etterfulgt av stor munterhet i heimen. Vi viste helt sikkert ikke tilbørlig respekt for jordskifteretten. En bit av meg skulle nesten ønske hun ikke returnerte purringen, men ventet for å se hvordan en slik forkynning foregår. Trenger de seg inn i huset? Leser de opp dokumentet med alvorlig patos? Vil de forlange å få komme inn på kontoret hennes mens hun er opptatt med klienter?

Men humor er kanskje ikke greia her, så utad er det kanskje best å returnere kvitteringen og så heller flire innenfor husets fire vegger.

- Helga Marie -

Tenk om...

I dag fikk jeg det for meg at hvis jeg skulle valgt studier akkurat i dag, den 18. august i det Herrens år 2009 ville det blitt geologi! Jeg har vært på en liten ekskusjon med klassen jeg er kontaktlærer for og med oss hadde vi klassens geografilærer. Bare på den lille runden vi gikk fortalte han så mye spennende om landskapsformer og istid at jeg fikk lyst til å kaste mastergraden min i engelsk overbord og bli geolog istedet. Er dét en god lærer, eller?

Heldige elevene som får ha ham, og heldige meg som har en så flink kollega!

- Helga Marie -

Ukeslutt med Kolbjørn Falkeid

Denne uka startet lærernes planleggingsdager og på mandag kommer håpefulle barn og ungdom tilbake etter sommerferien. Som åpning på den første planleggingsdagen leste rektor diktet "God tur skolepike" for oss. En betimelig påminnelse. Det er kanskje ikke alltid vi er like flinke til å kjenne på ydmykheten over ansvaret som er lagt på oss lærere.

GOD TUR SKOLEPIKE

God tur, skolepike.
Med den røde ranselen som en soloppgang på
ryggen
og flettene lik gardiner trukket til siden
for nakken din, den hvite nonnen
jeg alltid har lyst å si omforlatelse til,
går du
til dine første skoledager.
Ansiktet ditt ryker av en forventning
like eksplosivt fruktbar
som en nybrøytet åker i regnskoglandene.

Å såmenn,
vær rene på hendene og barhodede
når dere med såkorg går ut på dette jordet.
Jeg tror ikke kunnskapene dere kaster ut
er spilt korn, men jeg vet:
alt som uten baktanker,
uten skepsis, umaskert
og uvettig vergeløst
går ut til livet med tilliten
som et kostbart gulleple i hendene
er hellig.

Så god tur med deg, skolepike.

Kolbjørn Falkeid

God helg!

- Helga Marie -

Et yoghurt-tips

Jeg tror jeg har funnet verdens aller beste yoghurt! På besøk hos venner i Stockholm for et par år siden ble jeg introdusert for Omiras deilige dessertyoghurt med vaniljesmak. Den var ment som dessert for oss tre - venneparet og meg. Det var bare vi to jentene som var hjemme til middag, og vi skulle bare smake litt på desserten fordi det fortsatt var en stund til husets herre kom hjem fra jobb. Aiaiai. Det var ikke lett å gi seg i tide... Jeg tror jammen vi spiste opp hele kiloen med yoghurt så den stakkars mannen måtte kjøpe en ny liten blå bøtte for å få smake.

Det som er litt trist (eller veldig bra, kanskje) er at yoghurten ikke selges i Norge. Jeg har i alle fall ikke funnet den noe sted på denne siden av Kjølen. Jeg har lett, det kan jeg love. Jeg hadde visse forventninger til Ultra på Brynsenteret, men nei, ingen luksusyoghurt.

Når jeg tenker meg om er det egentlig fint at den ikke finnes her hjemme. Da blir den enda mer eksklusiv. Og nå har jeg endelig funnet den i en svensk matbutikk (ok, jeg har ikke vært i så mange der sjansen var særlig stor, så jeg bør vel ikke fremstille det som om det har vært en smertefull jakt) så nå vet jeg hvordan jeg skal få med meg hjem en liten smakebit fra tid til annen.

Til alle dere andre vil jeg bare si: Reis til Sverige og kjøp yoghurt!

- Helga Marie -

Down memory lane

Kjæresten og jeg er begge glade i høytlesing (heldigvis). Det fungerer spesielt fint når vi er på biltur, vel å merke der det er rette strekninger. Spesielt undertegnede kan fort bli bilsyk. I fjor sommer leste vi Røde Orm av Frans G. Bengtsson. Jeg kan virkelig ikke få anbefalt denne boken varmt nok, og jeg blir stadig overrasket over hvor få av mine landsmenn som har hørt om den enda den faktisk er utgitt i selveste Den norske bokklubben, riktignok på 1970-tallet. Men den bør jo figurere i endel bokhyller over det ganske land, skulle man tro. Boka er skrevet i en slags saga-aktig stil med knappe kommentarer og underdrivelser som gjør at ulike episoder blir hysterisk morsomme. I tillegg til at det historiske innholdet er ganske tidsriktig etter det jeg kan forstå.

Men i sommer er det en ganske annen bok vi har kost oss med. Heidi av Johanna Spyri. Kjæresten kjente henne fra tv-serien, selv var jeg fem år da den kom i posten gjennom bokklubbens barn. Antakelig ble den lest høyt for meg ganske umiddelbart. Og siden da har jeg elsket Heidi, Klara og bestefar og mislikt sterkt tante Dete og frøken Rottenmeier. Jeg levde meg inn i Heidis hjemlengsel i Frankfurt og den ubeskrivelige gleden over å få komme hjem til bestefar på Heia igjen. Og Tomi Ungerers illustrasjoner er for meg uløselig knyttet til historien. Jeg mislikte derfor sterkt tv-serien der ingen av karakterene, muligens bortsett fra Heidi selv, lignet det aller minste på de fra boka.

Uansett: Det er herlig med et Heidi-gjensyn. Jeg syns historiene har holdt seg. Selvsagt er det mange andre ting jeg legger merke til (eller ikke legger merke til, antakelig) nå, men det som uansett står fast er skildringen av varme, tillitsfulle vesle Heidi. Og jeg får nesten like sterke følelser for og mot karakterene nå som før. Det sier kanskje noe om at jeg kan være en lettbevegelig person, men mest av alt tror jeg det sier noe om Johanna Spyris fortellerglede og respekt for mennesker. Det er vel ikke for ingenting at hun er så elsket mer enn 120 år etter at Heidi-bøkene ble utgitt for første gang.

Min anbefaling er utvetydig: Les både Heidi og Heidi får bruk for det hun har lært. De er nydelige!

- Helga Marie -

Rødt-i-rødt-i-rødt

Att söka och samla är en sak for sig därför att man inte kan se någonting annat än det man söker efter. Om man plockar lingon ser man bara det som är rött. (Tove Jansson)

Det har regnet og regnet de siste dagene og den stakkars villbringebæra blir klissvåt og mugner. Men i dag var værmeldingene litt mer positive og vi arrangerte en redningsaksjon som i alle fall har sørget for at et par kilo har havnet i fryseren som rørt syltetøy å kose seg med senere.

Og ettersom jeg hadde lest i Tove Janssons Sommarboken samme morgen kjente jeg så godt igjen den nærmest transelignende tilstanden man kommer i når det er så masse bær og jeg bare må plukke og plukke og plukke. Og innerst inne tror jeg at de bærene som blir stående igjen på busken er lei seg over å ikke bli syltetøy. Så det er nok bare å komme seg ut igjen til ny innsats i morgen!

- Helga Marie -

Foto: Erling Brenn