Det begynte så uskyldig for omtrent 11 år siden. Jeg jobbet på den norske sjømannskirken i London og naboen var (er) den finske sjømannskirken. Et par uker før oss hadde de sin julebasar, og vi troppet opp for å kjøpe finnebiff og konfekt fra Fazer.
Ved et av de første bordene ble jeg stående og gni meg i øynene. De solgte krus med mummimotiv på! Det hadde jeg aldri sett før, men mummifan har jeg vært så lenge jeg kan huske, så det ble vanskelig å velge blant alle de nydelige krusene. Jeg tror ikke de var så ekstremt dyre, egentlig, men jeg hadde en såkalt ettåringsstilling og lønna mi var ikke så mye å skryte av. To krus var derfor alt jeg bevilget meg. I ettertid husker jeg at jeg sto og holdt lenge i et fest-aktig krus som jeg senere har skjønt måtte være Millenniumskruset, men jeg endte med å kjøpe et rosa og et blått krus.
Etter hvert dukket krusene også opp i norske butikker (mulig at de hadde vært der hele tiden, bare at jeg ikke hadde sett dem). Av og til fikk jeg noen i gave, og som blodgiver fikk jeg også et mummikrus dann og vann. Noen ganger kjøpte jeg også krus og gav bort i gave, men jeg tenkte aldri på å samle på mummikrus som sådan.
Her må jeg skyte inn at jeg har en slags (trolig ganske dobbeltmoralsk) aversjon mot å samle for samlingens skyld. Jeg har endelig nok ting å fylle skuffer og skap med, og når ymse produsenter lager spesialutgaver av en vare for at samlerne skal kjøpe enda mer til samlingen sin er det virkelig å nøre oppunder forbrukersamfunnet. Da antallet mummikrus passerte 12 syntes jeg på sett å vis at det begynte å bli nok. De tok plass i skapet, og selv om jeg hele tiden har brukt dem hadde jeg ikke akkurat tenkt at jeg først og fremst skulle servere te og kaffe fra mummikrus liksom. Men - det kommer selvsagt et men her... De er jo så fine. Så når Arabia begynner med et årlig vinter- og sommerkrus er det plutselig fryktelig vanskelig å stå imot kjøpepresset.
Jeg klarte det lenge, men så ble fristelsen for stor. Et par fødselsdagsgaver og jeg var solgt. Så nå har jeg ervervet samtlige vinter- og sommerkrus så langt, og gleder meg altså voldsomt til såpebobleblåsende lille My kommer i april. Her er hun (lånt fra Muminboden):
Kul, hva? Ellers kan jeg tipse om at på nettauksjonsstedet Tradera selges gamle, fine mummikrus fra tidlig 90-tall og fremover og folk er faktisk villige til å betale flere hundre kroner for dem! Men jeg skal ikke si noe - snart sitter jeg der sikkert selv. Hjelp!
Helt til slutt et sitat fra lille My (som er min absolutte favorittkarakter i mummifortellingene):
- Helga Marie -Lilla Mys blanka ögon for från den ene till den andra, hon var enormt road og såg ut som om hon när som helst kunde säga nånting oläpligt. (Fra Pappaen og havet)
